8. mar, 2020

Tallet (som vinner kampen)

Jeg har tvangstanker om at jeg må dele dette med dere. Jeg har jo i all den tiden jeg har skrevet blogg, vært veldig åpen om at Gud ofte kommuniserer med meg i form av tall. Og hvordan særlig ett tall går igjen. Tallet 131. Det siste er at jeg har tatovert dette tallet på kroppen – som en konstant påminnelse om å stole på den gærne Guden min.

Vel, dette tallet har også gått igjen sammen med alle de bekymringsfulle ytringene som mennesker i min verden kommer med – angående koronaviruset. Nå skal jeg fortelle dere om en trippel synkronisitet, hvor dette tallet har dukket opp i sammenheng med korona-chan (for å ta brodden av det hele; ‘chan’ er hva man setter bak et japansk navn når dette er en ung person eller en du er veldig glad i).

1: Da dette var helt nytt og ferskt, hadde en av mine gode venner i cyberspace delt link til en artikkel. Jeg gikk ikke inn på artikkelen, men jeg bemerket meg overskriften. Den sa noe om at koronaviruset er et biologisk våpen laget i et laboratorium, med hele menneskeheten som mål. Det var ikke dette jeg egentlig festet meg ved (da slike ytringer ikke får meg til å løfte et øyebryn, engang) – men hva som stod skrevet i tillegg til overskriften. Der stod det ganske enkelt: #131.

2: Jeg har en venn på facebook som har fulgt både offisielle og uoffisielle nyheter tett og nøye, så lenge dette har vart. For en liten stund siden delte hun noe om at flyvninger til et land (husker ikke hvilket) er kansellert i så mye som… dere gjettet det… 131 dager.

3: Det siste som skjedde var at jeg snakket med pappa, nå i kveld. Han er ikke helt oppdatert – da FHI har kommet med et annet tall. Men det han sa var altså at 131 personer i Norge har testet positivt for viruset, på nåværende tidspunkt. Og at ingen av dem har blitt veldig syke. Da sa jeg til pappa at det han sier egentlig ikke gjør meg det spor roligere; men at tallet han trekker frem har en slik effekt på meg.

Det var det igrunn alt for nå.

- Månebarn