14. mar, 2020

To pangoliner

Idag forlot jeg Minihimmelen for første gang siden tirsdag. Jeg skulle møte den eneste jeg kommer til å møte, de neste ukene. Hvem er det? Pateren som jeg er så heldig å ha som min veileder. Jeg har sagt det før, men det kan ikke sies ofte nok. Han her er den. beste. veilederen. en. mystiker. kan. ha. Han er egentlig ikke spesielt vant med kontemplasjon selv, fortalte han meg. Men han vet likevel akkurat det en slik veileder trenger å vite – fordi han har lest akkurat den relevante litteraturen. Hvor heldig er ikke jeg, som har ham innen gangavstand? Selv diverse nonner jeg har snakket med, har sagt at denne presten virkelig er den beste jeg kunne fått som veileder.

Hva snakket jeg og presten om? Ganske mye. Jeg skal ikke dele alt med dere. Men jeg skal fortelle dere hva han gjorde, ganske tidlig i samtalen. Jeg hadde fått beskjed om å ta med Korset til ham – for å få ham til å velsigne det. Her kan du lese om hvordan det gikk til at jeg fikk tak i dette Korset. Presten ikke bare velsignet det. Han sa også noe jeg virkelig likte. Noe jeg anser for å være ganske viktig. Nemlig: «Velsign alle som bærer dette korset». Jeg har ikke for vane å låne bort korsene mine til folk. De er spesielle venner, hvert eneste ett av dem; og det er veldig personlige vennskap. Men det kan virke som at akkurat dette vil være unntaket.

Hva annet har jeg gjort i dag? Jeg har støvsugd hele Minihimmelen. Nå er det riktig trivelig her, og jeg ser egentlig frem til to-tre uker i isolasjon/eksil/retrett. Jeg har, på Guds befaling, oppdatert garderoben med to kosebukser. En gul og en rosa. Begge kom i hus denne uken. Og den jeg måtte ut av huset for å hente var sympatisk nok til å ankomme postkontoret på tirsdag – den siste dagen jeg beveget meg ut i verden på en lang, lang stund. Historien om disse er kanskje en jeg skal fortelle. Eller? Vel, Gud sier ja. Da får jeg bare gjøre det.

Da jeg var mye yngre enn jeg er nå, hadde jeg en kjempefin gul joggebukse i velur. Det stod ‘Juicy’ med gullbokstaver på rumpa. Jeg var så glad i den. Men på et tidspunkt lånte jeg den bort til en jente jeg var venn med på den tiden. Deretter så jeg den aldri igjen. Og tro meg, jeg føler meg latterlig barnslig som ikke har klart å la det gå. Men med tiden har jeg vært mer og mer sikker på at *livet ikke er komplett uten en gul Juicy-joggebukse*. Hvor håpløst materialistisk og teit er ikke det? Uansett, til slutt klarte jeg ikke la være å gjøre noe med dette sære behovet. Så jeg bestilte en gul joggebukse. Det var ikke Juicy Couture, for akkurat den modellen var umulig å finne. Men jeg kjøpte en gul joggebukse.

Om ikke det var nok, så fikk jeg kort tid etter at denne bestillingen var gjort, en mail om at jeg fikk 33 prosent avslag i en av nettbutikkene jeg har handlet på – mens jeg var avhengig av shopping. Jeg er ikke det lenger altså, jeg lover. Tallet trettitre kan forøvrig bety så mangt, i Guds og mitt spesielle tallspråk. Men hva det betyr, også for flere andre, er rett og slett ‘Jesus’. Dermed klarte jeg ikke la være å slå til. Jeg fant en velur-joggebukse i merket Juciy Couture. Den var ikke gul, men rosa. Og så står det ‘JC’ med gull på låret. I mitt hode står det for ‘Jesus Christ’. Men det er bare meg.

Over til noe annet. Om tre uker er det altså Påske. Men verden er stengt. Den viktigste høytiden for alle kristne, står i fare for å bli avlyst. Folk står i fare for å ikke kunne samles til messe/gudstjeneste på Palmesøndag, på Påskeaften – ja alle viktige dager i Påsken. Hva slags utenkelig katastrofe er dette? Jeg har ikke ord. Jeg er sjokkert. Hva er det som skjer?!

Og så skjønner jeg at mange av dere vil argumentere med at det er viktigere å stoppe ‘viruset’, enn å samles for å feire det største som har skjedd for menneskeheten til nå. Jeg vil veldig gjerne stoppe ‘viruset’, jeg også. Det er derfor jeg holder meg hjemme, uten å treffe andre enn presten som befinner seg 450 meter unna. Men mine grunner til å holde meg inne er kanskje andre enn deres, jeg vet ikke. På den ene eller andre måten skal vi få bukt med dette. Det tror jeg fast og bestemt. Og når alt dette er over, skal jeg skaffe meg to beltedyr. Det ene skal hete Sol, og det andre skal hete Korona. Det var alt for nå.

- Andrea Månebarn