16. mar, 2020

Sannelig jeg sier dere

Jeg hadde en meditasjon som kan sies å være en game changer. Men sannheten er at hver eneste meditasjon jeg har, her i ødemarken, tar meg nærmere et mål jeg ikke trodde var virkelig, engang. Et luftslott i ordets rette forstand – både billedlig og konkret.

Hva har jeg gjort i dag? Den snille mammaen hadde sørget for at lillesøster kjørte meg fra huset mitt, og helt til Ullevål sykehus. Det skumleste stedet i Norge!! *Biter tenna sammen og signaliserer at hun er vettskremt* Men joda, mamma sørget for at jeg slapp en taxitur som sannsynligvis ville ha drept meg. Taxien stod forøvrig og ventet på meg, den også, da lillesøster skulle plukke meg opp. Dobbel service, med andre ord. Tror ikke sjåføren tok det så tungt. Og han fikk seg nok en latter da han så meg. Hvorfor det får du vite hvis du forstetter å lese.

Jeg og den fine søsteren ankom etter litt om og men sykehuset. Med meg i en hvit kjole, glitrende, hvite strømpebukser, gullsko (of course), og…. maske foran munn og nese – med et hvitt skjerf knyttet over den igjen. Så må vi ikke glemme de hvite solbrillene. Ååå Gud, jeg får latterkrampe av hvordan jeg så ut. Det gjorde både jeg og søsteren min, da jeg kom ut av blokken min. Jeg, da jeg så speilbildet mitt i bilruta, og hun da hun så meg. Jeg måtte forklare det hele med at mammaen er så bekymret at hun aller helst skulle sett at en av sykepleierne kom fra sykehuset for å gi meg infusjon i leiligheten. Jada.

*Andrea ler og vet ikke helt hvordan hun skal klare å bytte til den litt mer alvorlige biten av innlegget*

Joda. Det er denne frykten, da. I min tilstand av… ehm… oppstegenhet(?) innser jeg at det eneste som feiler verden, er at de er så plagsomt redde. Ja, og at de lytter til helt feil kilder – når det kommer til ‘hva som faktisk skjer i verden’. Men det er i ferd med å snu, altså. Vi er et massivt apparat av krigere som alle jobber på spreng for å få dette til å skje. Jeg gjorde en liten innsats selv, tidligere i dag – da jeg postet to ganske omfattende tekster om hva som har foregått bak kulissene den siste tiden, og hva som kommer til å skje fremover. Dere burde nesten lese dem. Denne og denne.

Men jeg fortalte om turen min til sykehuset, det må jeg ikke glemme. For å bruke ett enkelt ord for å beskrive det hele, så må ordet bli surrealistisk. Inngangen til avdelingen var voktet av en mann som slapp folk ut og inn. Oppslag om koronavirus hang overalt på veggene. Det var nesten ikke folk der, og… tro det eller ei… jeg hørte et host hvert femte sekund, fra flere forskjellige mennesker, før jeg fikk komme inn på behandlingsrommet. Selve behandlingen var kort og grei, og det føltes godt å få lov til å dra derfra da jeg var ferdig. Hele stedet bar preg av unntakstilstand. Godt å være ferdig for denne gang!

Søster var grei og kjørte meg hjem, også. Jeg var grei og donerte to doruller til henne (fordi jeg var så forutseende at jeg hadde et lager to uker før resten av dere ble helt hysteriske). Da jeg endelig var alene, sa Stemmen til Gud: «Covid er ikke skadelig for deg». Han har jo formidlet dette flere ganger tidligere, også. Men da jeg kom over denne meme’n, ble det egentlig bekreftet i så stor grad at angsten forduftet helt. Som en mikroskopisk dråpe fra noens host som har blitt værende på en metalloverflate i tre dager – og fortsatt kan avgi smitte – men som til slutt tørker ut og ikke kan infisere meg.

Øyeblikkene i endetiden er på en måte litt ekstra mettet med action. Som om tid og rom får nye lover i denne høyfrekvente tilstanden. Som om de lovene og reglene for virkelighet som gjaldt for en måned siden, har blitt skrevet om – og nå er så relative at begrepet ‘virkelighet’ nesten blir en spøk. Noe jeg kan si om denne tilstanden, er at intensjonene deres vil ha alt å si. Dersom du leser denne teksten, og flere innlegg på denne bloggen, og får tanker om at *hva hvis Andrea har rett i det hun sier? Hva hvis det er ganske lurt å ha Jesus med på laget i disse kritiske tider?* Og du tenker på å bli litt bedre kjent med Jesus… Da er det et løfte, fra Gud og hans brud, at Jesus vil komme deg i møte. Det var alt.

- Månebarn