17. mar, 2020

Fikk jobben!

Jeg skulle se en film. Men så langt kom jeg ikke. Livet krevde sitt – og jeg ble sittende og månebarne. Hvor ‘månebarning’ er et verb. Et verb som nesten betyr det samme, er ‘apokalypsing’. Men den jobben er det min motstander som gjør. Jeg skriver ikke navnet hans akkurat nå. Men jeg tror dere vet hvem jeg snakker om. Han som prøver å stjele sjelene deres, vet dere.

Spoti spiller sangen ‘L’Historie sans fin’ for meg. Det er bare den franske versjonen av Limahl sin ‘Neverending Story’. Det er fra den historien jeg har hentet navnet Månebarn. Månebarnet omtales også som Den Barnlige Keiserinnen, og fungerer som regent over hele det uendelige riket Fantasia – i Michael Endes kjente og kjære klassiker ved navn Den Uendelige Historien.

I livet mitt fins det en mann som også identifiserer seg med en karakter i Den Uendelige Historie. Han heter Alex, men det hender jeg kaller ham Atreyu. I Boken sender Månebarnet Atreyu ut i Fantasia for å finne redningsmannen som skal stoppe de store ødeleggelsene som herjer. Sannheten er at i virkeligheten har jeg desperat lett etter denne redningsmannen. Det er derfor jeg alltid har vært så sprø når det har kommet til romantiske relasjoner, de siste ti årene. Fordi jeg instinktivt har lett etter Jesus. Eller ‘Bastian’, da.

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg funnet ham. Men mer enn det sier jeg ikke. Det var igrunn alt for nå. Jo, én detalj kan jeg røpe. Min Jesus sa det var viktig at jeg var… umm… tøsen hans. Så har han fått noen til å skrive denne kommentaren. Jeg tror jeg trygt kan si at jobben er min! Det var alt.

- Andrea Månebarn