25. mar, 2020

Et maleri skal fødes

Gud (i 2016): Andrea, du er nødt til å *meditere så hardt du bare kan*. Slik at du klarer å fremkalle en hallusinasjon. Denne hallusinasjonen skal du klare å oversette til maling på et lerret. Så skal du dele maleriet med verden – og dine trengsler vil være over.
Gud (i 2020): *har fortsatt ikke gitt Andrea noen hallusinasjon*
Andrea (i 2020): F*ck hallusinasjonen, jeg skal male det hersens bildet uansett!

Der har dere utgangspunktet for hva denne teksten skal handle om. Om hva som foregår på det kontemplative plan; og på Reisen som snart er i ferd med å bli Eventyret. Om hva jeg har drevet med i dag; og om hva jeg skal bruke de neste to månedene på. Om mine kreative planer. La meg begynne.

Tre dager før Norge gikk i lockdown, gjorde jeg nødvendige innkjøp. Jeg handlet inn tre lerreter, diverse tuber med akrylmaling og et utvalg av pensler. Jeg var forberedt på at jeg kunne komme til å bli Himmelfast (som er hva jeg kaller det når jeg ikke har anledning til å forlate Minihimmelen), i lang tid.

Siden den dagen har en av mine gode hjelpere skaffet meg to maleplater til. Det vil si at jeg nå har fem lerreter/maleplater jeg skal gjøre om til malerier. Har jeg fem mentale bilder klart for meg, som bare venter på å bli gjort om til malerier? Svaret på det er… så godt som ja. Det er ett av bildenes detaljer som ikke står helt klart for meg. Men det kommer, vil jeg tro.

Saken er den at i dag ble skissen ferdig, til det aller første maleriet. Det krevde fem skisseark; seks utkast. Nå sitter jeg og ser på det femte arket, og hjertet mitt er i ferd med å sprenges av glede og en god dose stolthet. Fordi… det krevde faktisk at jeg *mediterte så hardt jeg bare kunne*. Det krevde ikke én ektefølt og intens meditasjon. Det krevde fullt fokus i flere dager. Det krevde at jeg forsvant fra verden. Kanskje jeg kan strekke den så langt som å si at det krevde at hele verden stengte, så jeg kunne trekke meg unna og sprette til himmels i ro og mak.

Eh?

Blir du sinna når jeg får deg til å skrive sånne ting?

Det vet du jeg blir.

Beklager. Men det er ingen hemmelighet at du er sprø, søta :p

Godt poeng. Vil du ta over, sjef?

Får jeg lov? :)

Værsågod!

Jesus sier
Jeg skal egentlig bare snakke om dette aller første bildet som du skal male. Og så skal jeg snakke litt om det bildet du deler sammen med denne teksten. Jeg begynner med det, jeg. Altså bildet Andrea og jeg valgte å kalle «The Frozen World». Bildet forestiller Andrea sin eventyr-virkelighet, slik den fremstod i 2016 – da hun ble kjent med Alex Atreyu (som er mannen i bildet).

Alex og Andrea var enige om at det som venter deres kjære Jordklode, ikke er global oppvarming og smeltende poler. Men det stikk motsatte. Nemlig en istid. En istid som vil vare i 30 år. Innenfor Norrøn mytologi omtales denne lange vinteren som en Fimbulvinter. Men frykt ikke, Andrea vet vel ikke hva hun prater om?! Fortsett for all del med klimahysteriet deres. Det fører i det minste til at dere tar litt bedre vare på denne vakre kloden deres.

Så skal jeg si noen ord om maleriet Andrea skal legge første penselstrøk på i morgen. Dette er et bilde som kombinerer de to fiksjonelle karakterene som Andrea i størst grad identifiserer seg med. Nemlig Den Barnlige Keiserinnen (Barnekeiserinnen), som får navnet Månebarn av Bastian i favorittboken over alle favoritter: Den Uendelige Historien. Og så har vi karakteren som har ført Andrea og hennes Bastian sammen. Nemlig Sailor Moon (Neo Queen Serenity). Maleriet skal kombinere disse tre fortellingene. Tre? Fortellingen om Bastian og Månebarnet, fortellingen om Kong Endymion og Dronning Serenity – og fortellingen om Mannen og Andrea(!)

- Jesus og Kristus