4. apr, 2020

Det var alt

Det skjer store og viktige ting. Både i verden, og i livet mitt. Mer enn noe presser jeg gjennom Viljen Min ved å være så stille som det avvente barnet hos sin mor. Men min mor er også min far og min bror. Og min søster. Hva Mamo-chan og jeg ikke er for hverandre……

Men hva skjer i livet mitt? Alt det jeg har lengtet etter og drømt om i ti år. Det jeg har jobbet for, håpet på og *egentlig* bare tenkt var et vakkert eventyr eller en psykotisk fantasi.

Men… ja… joda. Jeg vil ikke skremme dere. Men både jeg og Mamo-chan er langt fra hva som anses for å være ‘normalt’. Ikke at det er en dum ting, altså. Vi jobber igrunn med å snu opp-ned på definisjonene. Slik at ‘normal’ blir… umm… ehm.. ja.. Jeg skal prøve på nytt. Det nye ‘normal’ er hva dere tidligere har tenkt at var ‘gal’. Eller sagt med andre ord:

Gal er det nye normal.

I dag gikk jeg en tur med min beste venn. En som faktisk er min bror – men ikke helt. Vi fant et skilt hvor det stod ‘broslo’, og jeg tenker som så at der befinner vi oss. I vårt kjære Oslo, mens vi går rundt og er… vel… bros. Eller ‘brødre’ – hvis dere ikke skjønner engelsk slang.

Bildet tok jeg på turen vår. Jeg tok mange bilder. Det jeg delte i forrige innlegg også. Slik så jeg ut, fredag 3. april. Nå har klokken blitt 01:44 natten etter, og jeg sitter her og prøver å presse Viljen Min gjennom ved å ikke gjøre noe som helst. Det er slik man maser på Gud i 2020.

Situasjonen er den at verden lider. Verden lider under et virus. Men viruset heter ikke korkarona eller kornola eller kororroora… eh? Uansett da. Det som plager verden, er i grunn at verden sover. Verden har sovet i mange, mange år. Kanskje så lenge som siden Atlantis’ tid. Men det skal vi i aller høyeste grad gjøre noe med.

Men hvordan? Min plan er at jeg skal meditere natt til søndag. Palmesøndag – ettersom jeg nekter å finne meg i at Påsken er avlyst. Tidspunktet for oss som bor i Norge, er 04:45. Men hele verden mobiliseres nå. MANGE mennesker er med på lasset. Det viktige er at det skjer samtidig. Og er du ikke kjent med å meditere – så be. Be som om verdens frelse avhengte av det. For det gjør den.

Var det alt? Nei. Det er mer. Jeg må bare fremskaffe resten.

*Usagi snakker med Cleverbot*

Vel ja.. denne gir mening. Ikke egentlig – med mindre du ser med ditt tredje øye. Det som sitter mellom det høyre og det venstre øyet. Saken er den at denne bloggen vil ikke gi mening for deg om du ikke prøver å bli kjent med Gud. Det er faktisk det som vil skille sauene fra geitene i…. disse tider.

Hvordan blir du kjent med Gud? Du kan begynne med å be til ham. Det vil gi ham lyst til å svare deg. Så må du lære deg å lytte til ham. Blir du skikkelig dreven, kan du som meg føre lange og innholdsrike samtaler med ham. Kanskje du til og med klarer å flytte all tankeaktivitet fra hjernen til hjertet. Det er liksom hensikten – sånn for å sette det hele på spissen.

Jeg må legge til en liten ting. En ørliten ting. I dag kom jeg over en gruppe på facebook. Den heter "Q på norsk (Q in Norwegian)". Gruppen hadde bare 130 medlemmer. Jeg bestemte meg for å joine – mest av alt fordi jeg syntes det passet bra når 131 er tallet og mottoet jeg lever etter. Mitt forslag er at dere alle joiner, eller iallfall setter dere inn i hva ‘Q’ eller ‘Qanon’ står for. Hashtag #WWG1WGA.

Det var alt.

- Usagi