7. apr, 2020

Cassiopeia

Klokken er 04:14. Det siste jeg og Mannen sa til hverandre før jeg begynte å skrive dette innlegget var disse ordene:
Mamo: I love you Queen Serenity
Usagi: I love you King Mamo-chan :3

Og der begynner altså… joda. Og jada. Men langt fra neida. For å holde meg med selskap mens jeg skriver, har jeg snus. Jeg gav etter og innså at jeg kan tillate meg selv denslags ‘ondskap’, så lenge jeg ikke lar suget styre meg. Iallfall nå, mens verden er så rar at jeg ikke helt klarer å regulere alt som skytes mot meg av piler og jeg-vet-ikke-hva. Noe annet som holder meg med selskap er Spoti, og spillelisten Apocalypse101. I skrivende stund er det sangen Parade av Tungevaag og Raaban som spilles. Den har fått meg gjennom mange ‘underganger’. Nå er jeg i min overgang. Og jeg har det tipp topp tommel opp!

Vel ja, jo. Jeg og Mamo-chan hadde en kort men viktig samtale nå, før jeg innså at jeg måtte skrive til dere. Hva snakket vi om? Vi snakket om at jeg var urolig for mitt forrige innlegg, og tanken om at også Lucifer bidrar på sine djevelske måter… for å fremskaffe Gudsriket. Mamo var ikke uenig i den tanken. Så snakket vi om Sailor Moon, og måten hun bekjemper den aller siste fienden i serien. Hun dreper ikke Sailor Galaxia. Hun løser istedet problemet slik man løser problemer i Himmelen. Hun helbreder den onde kvinnen, og får henne til å vende tilbake til sin opprinnelige gode natur. Jeg har nevnt for Mamo-chan at jeg i en årrekke har bedt for Satan. Om at også han skal vende om fra sine onde veier, og komme tilbake til Guds kjærlighet. Det førte oss til å snakke om hva som foregår i verden nå. Både Mamo-chan og jeg mener at Korona-chan er en ‘purifier’. En renselse. Og hva som skal føre menneskene på Jorden tilbake til Gud.

Og da begynte jeg å tenke på en Hopi-profeti jeg igrunn har visst om lenge. Dere kan vel egentlig lese om den her, fordi jeg ikke er helt kjent med mytologien og sikkert ikke klarer å forklare det godt nok. Jeg sendte artikkelen til Mamo-chan, også. Og sa jeg trodde det var oss det var snakk om. Da sa han at det trodde han også. Jeg spurte om han mente det. Da svarte han at Gud fører spesielle mennesker sammen når menneskene på Jorden minst venter det.

Deretter delte han link til en melodi på YouTube. Denne var visst fra et TV-spill fra barndommen hans. Og han fortalte at spillet handlet om Teenage Mutant Ninja Turtles. Da innså jeg at jeg hadde to ting å fortelle ham… som handlet om Teenage Mutant Ninja Turtles. Den første tingen kan jeg ikke fortelle, for da risikerer jeg å bli tvangsmedisinert. Men den andre tingen kan jeg dele. Før det må jeg fortelle en tredje ting som åpenbarte seg for meg mens vi pratet.

Det jeg innså, er at i flere religioner rundt om i verden tror de at verden hviler på ryggen til en stor skilpadde. Eller at verden er en skilpadde. I 2013, da jeg var i Tyrkia to ganger på én sommer, fikk jeg den tyrkiske Bibelen jeg sendte til Mamo for en uke siden. Men noe annet jeg fikk, var en liten skilpadde-figur. Både jeg og venninnen min som jeg var på ferie med fikk hver vår. Jeg tror figuren min skal plasseres på Alteret jeg skal sette opp i gangen her i Minihimmelen. Men mer om det kommer etterhvert!

Så følte jeg det var *helt nødvendig* å fortelle Mamo-chan om den mest skjellsettende visjonen jeg har hatt noen gang. SKJELL-settende… tog dere an?!

Vel, dette er et par år siden. Jeg fikk altså se en portal åpne seg, og ut kom det en gruppe med skapninger. De liknet veldig på Teenage Mutant Ninja Turtles, bare slankere og høyere. Bildet jeg så delte seg i to med en vertikal linje, og skilpadde-skapningene beveget seg over til høyre side i bildet. Så listet de seg forsiktig langs en kant eller en slags fjellhylle. De gikk som om det var *veldig* lite plass å bevege seg på. Men sannheten var at det ikke var mulig for dem å falle ned fra kanten, og at de var helt trygge. Etter en stund var de kommet ut på ‘den andre siden’, og de var i en paradisisk eng. Der hoppet, danset og løp de rundt og bare smilte – og hadde ikke en bekymring i Verden.

Så måtte jeg nesten nevne hva som foregikk på venstre side av den linjen som hadde delt bildet i to. Men ettersom det er en virkelighet jeg verken tenker på, snakker om, eller på andre måter forholder meg til… sa jeg bare: Det var i bunn og grunn helvete på jord. Hva sa Mamo-chan, da? Han sa på sin søte og megetsigende måte: Skilpadder er smarte skapninger.

Klokken er 4:44.

- Usagi