7. apr, 2020

Bruden

Hva har jeg gjort idag? Noe jeg i mine villeste fantasier aldri hadde sett for meg at jeg ville komme til å gjøre. Ok, det er ikke *helt* sant. Men at det faktisk kom til å skje, en vakker dag, var så fjernt for meg at jeg hadde ikke klart å fantasere om akkurat hvordan det ville skje. Greia er at idag fortalte jeg min veileder og skriftefar om Mamo-chan. Ok, hun fortalte presten sin om sin nye kjæreste? Greia er jo… vel… at jeg hadde avgitt løfter om å ikke få meg en kjæreste. Iallfall ingen andre enn Jesus. Tro meg, Jesus har vært en ViDuNdErLiG kjæreste – i alle år. Jeg har ikke manglet noe, han har fylt alle mine romantiske behov, han har gjort meg veldig lykkelig. Men så mente visst Jesus at Usagi-chan faktisk var ment å leve sammen med en Person i Kjøtt og Blod. Mamo-chan er min ‘Person’. Og godt er det, for jeg kunne ikke tenke meg noen andre!!

Men… joda. Jeg ble på en måte gift med Jesus. For første gang 11. august i 2016. Det var et veldig uoffisielt og improvisert protestantisk ‘bryllup’ med bare tre stykker tilstede. Det var meg, en prest, og min beste venn i hele verden. Han som er min bro. Det var han som tok dette bildet. Var jeg ikke søt?! Hvordan foregikk dette? Vi befant oss inni et veldig lite og intimt kapell. Assisi-kapellet, het det visst. Ooooog… presten leste en bibeltekst fra… ummm…. Høysangen? Jeg tror det. Det er mulig han leste den biten av Johannes’ åpenbaring som handler om Bryllupet, også. Men jeg har egentlig glemt hvilke Bibeltekster som ble brukt. Unnskyld. Uansett, jeg tror vi ba ‘Fader Vår’ alle tre. Og så ba jeg, Katolikken, et ‘Hill deg, Maria’. Ja, og så sang jeg. Jeg sang hele ‘Jeg vil gi deg, O Herre, min lovsang’. Og sånn var det.

Det neste ‘bryllupet’ var langt mer offisielt og gyldig. Jeg avla løfter innenfor Den Katolske Kirke for å bli noe som heter Stiftseremitt. Det er en som lever i hellig, kontemplativ enhet og fellesskap med Jesus – uten å være tilknyttet et kloster. Jeg tenkte alltid at jeg var ‘nonne’. Og nonnene jeg snakket med anerkjente meg som Kristi Brud, på samme måte som dem. Men jeg klarte aldri… helt ærlig… å gi opp å tenke på Personen min. En Person det ‘stod mitt navn på’. En Person som Gud hadde plassert i hjertet mitt allerede i 2010. I form av at Bestevenn var denne Personen.

Bestevenn er et kapittel for seg. Men jeg får egentlig ikke lov til å skrive så mye om ham. Annet enn at han er min bro, og at vi har… vel… samme sjel. Forstå det den som kan. Han ringte meg nå i kveld. Idet han ringte følte jeg instinktivt at det var fordi han ville jeg skulle se ut av vinduet, så jeg reiste meg opp i sengen. Det første jeg hørte var ordene ‘Se ut!’ (det skal sies at det var noe helt annet han faktisk sa – fikk jeg vite da jeg spurte). Vi ble sittende lenge og prate, mens vi begge så på Fullmånen som bare ble større og større, mens himmelen ble mørkere og mørkere. Jeg tok mange bilder mens vi pratet. Det var først da Månen faktisk hadde fått på seg noe som så ut som en gullkrone, at jeg sa meg fornøyd. Akkurat det bildet ble tatt samtidig som bestevenn rapet i den andre enden. Unnskyld.

Men ja, jeg glemte å nevne at i ‘bryllup’ nummer to – 11. august 2018 – sang jeg også ‘Jeg vil gi deg, O Herre, min lovsang’. Men jeg stod foran i Kirken ‘min’ med masse folk sittende i benkeradene og hadde ikke nerver til å synge mer enn ett vers. Det var bare ‘mine’ folk, det skal sies. Likevel føltes det som et byks langt ut av komfortsonen. Sier hun, og aner ikke hva hun har i vente… Hæ? Ok……..

Mamo-chan skrev en uttalelse på mine vegne idag, som skal sendes til… noen. Noen jeg ikke har dårlige og vonde og irriterte tanker om i det hele tatt. De har fylt sine roller i Guds planer for livet mitt. Og jeg ønsker dem alt vel og Guds velsignelse i fremtiden. Vel, en av disse noen er en person jeg *virkelig virkelig liker*. Så egentlig håper jeg ikke denne personen forsvinner ut av livet mitt. Jeg skal være… nei… joda… ja... jeg skal være litt uskikkelig. Og dele en *liten* bit av teksten Mamo skrev. Unnskyld(!) Men… joda.

«…I hope to meet her and marry her in the future and I hope this letter can be of benefit to Andrea…»

Umm… ja… Mamo-chan er søt. Det var alt.

- Usagi