8. apr, 2020

Rick

Klokken er 00:44. Og Stemmen i Hjertet mitt har sagt navnet Rick de siste timene. Både i våken tilstand – og i den megetsigende drømmen jeg akkurat våknet opp fra. Drømmene mine nå er på et helt nytt nivå. Uten at jeg skal utdype. Men hva drømte jeg? Jeg drømte at jeg var koblet direkte på Kraften som Rick og Luna er – og kunne fortelle Kraften hva ‘Q’ skulle formidle. Umm… det der høres meget kryptisk ut, gjør det ikke? That’s just Us(!)

Stemmen i Hjertet mitt ber meg linke dere til dette blogginnlegget, på min andre nettside.

Men jeg må faktisk snakke litt mer om den drømmen. Fordi det var egentlig en slags kamp eller et slag som pågikk. Husker dere jeg sa Noen hadde sagt at Månen var ond? Husker dere jeg sa at Noen Andre hadde sagt at Månen er en refleksjon av Solen? I drømmen min var kampen den at… jeg måtte *meditere skikkelig hardt*, og på den måten sørge for at Månen var god og ikke ond, og at Solen viste seg fra sin beste side.

Det der er egentlig det verste jeg vet. Tanken om at hva jeg tenker og ikke tenker har en eller annen avgjørende betydning når det kommer til om Gud oppfyller løftene sine eller ikke. Gud har alltid holdt ord. Det er vi mennesker som feiler. Og hvis det eneste jeg gjør som er ‘feil’, er å tenke en tanke i ny og ne… æsj der begynner jeg nesten å gråte. Fordi det er så *uendelig anstrengende* å leve på denne måten. Å leve som om jeg alltid blir satt på prøve, vurdert, evaluert, testet og dømt.

Det er vel ikke sånn det skal være, er det? Har Gud lovet meg noe – har Gud plassert en drøm i Hjertet mitt som han i tillegg har brukt de siste ti årene på å fortelle meg at han skal virkeliggjøre – så føles det som om hele virkeligheten min brister, i møte med tanken om at dette kanskje ikke vil skje. For det må skje. Alternativet er utenkelig.

Nei, det ble feil. Har Gud lovet meg noe………… så vil det skje.

Guds løfter er uendelige og hellige og ubrytelige. Nåden handler om at ja, vi har en fri vilje (vel, de fleste har det). Men uansett hva vi gjør vil Jesus alltid holde oss i sine sterke hender og forsikre oss om at Han er nok for oss. Om vi blir ‘frelst’ beror ikke på om vi gjør det eller det, tenker det eller det. Javisst kan vi alltid prøve å bli bedre versjoner av oss selv. Det er nesten et kriterium. Intensjonen og viljen må være der. Han må ha noe å jobbe med.

Men jeg skal komme til poenget. Som er? Ja… det vil han ikke fortelle meg.

Sikker?

Jo, men vi trengte å legge det frem som et par – og ikke bare som Dronning Serenity.

Riktig.

I drømmen jeg hadde, var det Den Kvinnelige siden av Kraften og Den Mannlige siden av Kraften som slåss mot hverandre. Den Kvinnelige blir illustrert av Luna/Månen/Usagi. Mens Den Mannlige blir illustrert av Rick/Solen/Mamoru. Husk på at jeg lever i et Eventyr.

Og?

Det er ikke opp til meg å *meditere skikkelig hardt* for å sørge for at Mamo-chan forstår hvem/hva ‘Q’ er. Og hvordan (stemmen i hodet mitt sier: ‘…Trump redder verden’ (ja, jeg har en stemme i hodet også. Han har ikke spalteplass her, men han viser sin tilstedeværelse på ulike måter likevel)) Satan igrunn er den som styrer showet i denne apokalypsen (greit, der fikk han spalteplass likevel).

Men?

Men…. ummm… ja! Det er når jeg *mediterer skikkelig hardt* at miraklene skjer. Det er når jeg gir det til Gud, og ber Ham kjempe kampene mine – at jeg ser resultater.

Det var alt.

Det var vel det.

- Oss

Ps: Bildet er tatt av Alex Atreyu