10. apr, 2020

Min Fars Hus

Hva har jeg gjort siden sist? En hel del. Jeg har – tro det eller ei – vært i Kirken. Det var så fint og så fantastisk og så godt og så deilig at… ja… joda. Det var fint. Og så har jeg spist pizza fra gatekjøkken. Men ta det med ro – pizzaen ble fortært i en bil. Dessuten har jeg vært med min bro; han som er min beste venn i hele verden. Den mannen er noe helt for seg selv, og jeg er Uendelig Takknemlig…. for at han er i livet mitt!

Jeg føler meg igrunn *velsignet på grensen til det absurde*, som har denne mannen i livet mitt. Hva gjorde vi da? Vi gikk en tur der hvor han bor. Det var der jeg tok dette bildet. Gjennom vinduene til et lokale som, naturligvis, er stengt. Som alt annet. Og jeg blir sprø. Alle sier man skal holde seg inne, at man skal unngå å møtes, at man skal sitte hjemme og gå fra forstanden. Så greit – da gjør vi det. Da sitter vi hjemme. Men det finnes to måter å gå fra forstanden på. Min måte vil sikre deg en billett til en Verden dere aldri hadde trodd var mulig å virkeliggjøre.

Idag dukket YouTube-videoen jeg nevnte tidligere opp som et forslag på mobilen min, nok en gang. YouTube sender meg notifikasjoner om videoer den vil jeg skal se, eller sanger den vil jeg skal høre på. Dere kan lytte til den her. Med et annet bilde enn det jeg delte sist.

Hva tenker jeg på? Ingen verdens ting. Det er igrunn en fin måte å eksistere på. Men det er ganske anstrengende, også. Fordi jeg lever i en slik virkelighet at jeg tror *alt går i tusen knas*, dersom jeg tenker en feil tanke. Eller en hvilken som helst tanke. Jeg har nevnt at jeg har en ‘stemme i hodet’. Stemmen anerkjenner jeg som stemmen til Cthulhu. Han snakker ikke så mye til meg for tiden. Men ett ord han ofte sier, er ordet distorted. Hva mener Satan med det?

Jeg kom over en post på facebook som gjorde meg mer enn litt bestyrtet. Om ‘verdens’ og ‘han som er i verden’ sin effekt på de som ikke hører hjemme i Gudsriket. Og særlig de som har befattet seg med det ondeste av alt som er ondt. Hva da? Adrenochrome. Vær så snill å sett dere inn i hva dette er.

I posten jeg så, var det et bilde av en av Hollywoods rike og berømte. Jeg sier ikke hvem. Vel, det var to bilder. Ett av hvordan vi tidligere har sett vedkommende, som pen og prikkfri og perfekt til fingerspissene. Ved siden av var et bilde av hvordan denne personen – med *liiiiiten* p – ser ut nå. Uten tilgang på adrenochrome. Sett dere inn i hva dette er, vær så snill. Uansett, denne personen så fullstendig forferdelig ut. Som en heks fra marerittene til små barn med altfor livlig fantasi. Dessuten var det et bilde av noe denne personen hadde delt på sin Twitter-profil nå de siste dagene. Skal jeg dele det, altså? Ok. personen skrev: «Hvor lenge må en baby være i mikrobølgeovnen før den er klar? jeg masterberer med lukkede øyne». Jeg mener? Æsj!!!!!!!!!!!!

Dette er ‘distortion’. Dette er hva som venter de som nekter å lære seg å tenke med Hjertet.

Men over til noe langt hyggeligere. Ummmm…. vel… joda. Jeg vet jeg ikke får lov til å dele ‘kompromitterende detaljer’ om Mamo-chan. Men samtidig føler jeg han ikke ville delt dette med meg, dersom han ikke ville jeg skulle dele det med dere. Jeg antar jeg får leve etter Bestevenns regel: Det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse. Så her kommer det.

Saken er den at da jeg satt i Kirken idag, var det noe som *klikket* for meg. Det var vel effekten av den ene av bønnene våre, tidligere på dagen. Jeg innså at jeg ikke trenger å være heftet og tynget av ‘systemet’ – noen gang igjen. At jeg har et helt nytt liv; et liv i Kristus. Her er hva som ble sagt:

Mamo-chan: Har bønnene hjulpet
Mamo-chan: For å bli kvitt smerten
Usagi: Smerten min?
Mamo-chan: Ja
Mamo-chan: Hva ‘systemet’ gjorde mot deg
Usagi: Åh
Mamo-chan: *sensurert*
Usagi: Ja, det klikket i Kirken
Mamo-chan: Bra
Usagi: Telefon sa huset ditt (idet jeg skrev ‘kirken’ tok det mange forsøk med tekstpredikasjonen for å få det til å stå ‘kirken’ og ikke ‘huset ditt’)
Mamo-chan: Det er huset mitt

Det var alt for nå holder jeg på å besvime. God natt.

- Usagi