12. apr, 2020

Plot twist

Jeg innser at jeg ikke *kastes ut av skapet* med hodet først med store sjanser for å besvime. Jeg innser at Der føttene svikter er det egentlig ingenting å frykte. Og jeg innser at ‘Gudsfrykt’ ikke er noe annet enn å ‘frykte’ tankene sine.

Da jeg gjorde meg klar for Kirken i dag tidlig, fikk jeg to sms’er. Den første av en veldig søt, Katolsk Jente jeg er heldig å kjenne. Den andre av en Luthersk prest som har vært en hjelp og støtte for meg i ti år. Jeg tror Mamo-chan har bedt for ham. For den dagen jeg var på Sandvika Storsenter midt i Koronatiden, så presten meg – og snudde og gikk motsatt vei. Det er mulig han ikke så meg, men bare tilfeldigvis husket på at han måtte gå i en annen retning, akkurat da.

Begge sms’ene sa noe sånt som ‘Påskemorgen slukker sorgen’. Og den salmen sang vi faktisk i Kirken. I tillegg til ‘Deg Være Ære’. Den sangen gjør meg så beveget at jeg begynner å gråte bare av å skrive om det.

Det var ikke messe, som man gjerne skulle ønske. Men det skjedde likevel fine ting i min Mor og Fars hus. Men det er egentlig andre ting jeg har å melde om idag. Dagen for Jesu oppstandelse.

Jeg har tre gode, mannlige venner. Den ene av dem er også min kjæreste. Men nå er det han jeg kaller Bestevenn jeg har hatt fokus på, i noen timer. En mann av mange talenter. Ett av disse er å få meg til å tenke. For mange, mange år siden ble jeg kjent med ham Slik Han Er. Men jeg hadde for mange tanker – jeg klarte ikke takle denne Sannheten. Og jeg ble *litt koko*. Nå idag gikk Sannheten likevel opp for meg. Jeg skal ikke si hva, hvordan og hvorfor. Men jeg kan si det slik at enda jeg gav ham et lite påskeegg i går, fikk jeg et langt større ett av ham, i dag.

Hva gjorde vi, da? Vi spiste favorittmaten min i hele verden, altså Pannekaker. Dessuten så vi på YouTube-videoer på TVen hans. Jeg lovet meg selv, i starten av Koronapolypsen at jeg ikke skulle se noe som helst av YouTube, film eller serier mens *denne tiden* pågikk. Det siste jeg så, av noe annet enn musikkvideoer, var Studio Ghibli-filmen «Nausicaa of The Valley of The Wind». Det er sikkert to måneder siden. Uten at jeg skal si det helt sikkert – tiden har på mange måter forsvunnet i min Verden.

Det har seg slik at jeg har boikottet TV i mange år. Av den enkle grunn at jeg syns mesteparten av det som vises er søppel. Likevel har Bestevenn holdt meg oppdatert om diverse ting som har foregått i det norske kulturlandskapet. Jeg vet ikke hvem noen ‘kjendiser’ er. Eller veldig få, iallfall. Men Bestevenn vet hvem alle er. Han har også møtt en god del av dem, i ulike settinger. Men det var ikke poenget. Akkurat ‘hva’ poenget er, føles *vanvittig vanskelig* å skrive om. Likevel har Mamo-chan hypnotisert meg på sin magiske og mystiske måte, og det er nå helt og holdent Gud som styrer fingrene mine.

La meg istedet for å skrive om Bestevenn – eller Bro – snakke litt om hva Mamo har sagt, når vedkommende har blitt nevnt. For det første har han sagt at jeg og Bestevenn er laget for hverandre. Da ble jeg stressa. «Er jeg ikke laget for deg?», spurte jeg om. Han beroliget meg og sa at selvsagt er jeg det. Men som dere vet, så trenger ikke det ene å utelukke det andre. Den virkeligheten jeg levde i for mange, mange år siden, behøver ikke være usann – selv om jeg nå har en Mamo-chan. Jøss, det rimte.

Noe annet som har blitt sagt, denne gangen fra Bestevenns fingre over chat, var at min utkårede var spesielt opptatt av ender og ost. Jeg mener, hæ? Hvordan kunne Bestevenn vite at disse to tingene ligger Mamo-chans hjerte svært nær? Da jeg dro fra Bestevenn nå kveld, tok Mamo-chan kontakt. Han lurte på hvordan jeg hadde hatt det. Jeg skrev jeg var ‘overveldet men glad’. Hva svarte Mamo-chan da? Han sendte meg et bilde for å roe meg ned. Så kom jeg hjem, og ble sittende og stirre på bildet. Helt til jeg følte meg skikket til å skrive dette innlegget.

Hva er ‘dette’? Jeg har null anelse. Men jeg antar det blir bra.

Bestevenn har, av en eller annen grunn, masse Julenissekopper i leiligheten sin. Det er det mest naturlige i verden å be ham om en kopp kaffe, når jeg kommer på besøk. Idag følte jeg at jeg skulle be om at kaffen ble servert i en av Julenissekoppene. Denne. Jeg signerte bildet med teksten «Jul- og Påskekoppen [kaffekopp emoji]». En av mine kjære venner kommenterte bildet med ordene «Julenissen, Jesus og Påskeharen? [stort smil]». Jeg svarte på kommentaren med dette bildet. Så kom det en kommentar fra Mamo-chan også. Han skrev: «Lille Rødhette og Petter Kanin». Etter Denne Dagen måtte jeg ærlig innrømme at svaret jeg skrev på den kommentaren – da jeg var på vei hjemover – virkelig stemmer. Hva skrev jeg? «Dette er en interessant plot twist».

Var det alt?

Hva tror du?

Kanskje?

Fordi?

Fordi vi ikke serverer hele Kaken i ett stykke?

Nemlig. Nå får du finne Den Rosa Boken som handler om deg og din Bro, og finne bildet du skal dele med denne teksten.

Got it, Boss!

- Oss