13. apr, 2020

Legolas

Klokken er 14:44, og jeg må fortelle litt om hva som har foregått i cyberspace idag. For det første har jeg snakket med Mamo-chan både på chat og videochat. Vi har utforsket, undersøkt, bearbeidet og drøftet de vanskeligste elementene i sinnet mitt sine mørkeste avkroker. Ett element er noe som har hengt ved meg gjennom hele livet mitt. En hendelse i tidlig, tidlig barndom, som har gjort meg forkrøplet og hemmet når det kommer til selvtillit. Dette har voldt så stor skade at til slutt hadde ikke Mamo-chan noe annet valg enn å fortelle meg sannheten. Ok, det er ikke sant. Det var Jesus som fortalte meg sannheten – i natt. Da jeg lå og pratet med ham som en stemme i hjertet mitt.

Sannheten er at han egentlig har vært skikkelig kjip mot meg gjennom hele livet mitt. Jeg hadde dårlige venner, jeg følte meg aldri trygg verken hos mor eller far, jeg hadde flyktige romantiske interesser og kjærester jeg ikke stolte på. Jeg var aldri populær, på noen av skolene jeg har gått på. Jeg følte meg aldri verdsatt og satt pris på. Jeg følte meg akseptert – men bare *akkurat*. Mamo-chan fikk meg til å forstå at grunnen til at det har vært så vanskelig for meg å stole på ham, er fordi jeg aldri har opplevd uforbeholden kjærlighet før. Ikke før jeg møtte Bestevenn. Men også da var det vanskelig, mye på grunn av min egen usikkerhet gjennom et langt liv av å bli ‘akseptert men aldri verdsatt’.

Uansett da, Jesus fortalte meg at dette 31-årige livet av å alltid føle jeg måtte *jobbe for å bli elsket*, var akkurat slik det skulle være. Fordi han skulle bruke de neste ti tusen årene på å vise meg at det ikke på noen måte er slik det henger sammen. Men hva vet jeg – om ‘ti tusen år’ er bokstavelig eller billedlig. Jeg lever i en Verden hvor Tiden er borte.

Ok. Men hva har skjedd? Iløpet av Mamo-chans og min samtale, innså jeg at for fem år siden skrev jeg et dikt til ham. Jeg spurte om jeg fikk lov til å lese det for ham. Og det gjorde jeg. Han likte det, og ba meg dele det på profilen hans. Det gjorde jeg, og dere kan lese det her.

Hva annet har skjedd? Jesus ba meg lese et kapittel i Bibelen. Han ba meg lese hele Jesaja 49. Og så ba han meg dele på facebook at Mamma og Pappa ber meg dele med venner og følgere at de skulle lese denne teksten. Hele kapitlet. Det deler jeg med dere også. Les det her.

Da jeg våknet idag hadde Mamo-chan delt bildet jeg deler sammen med denne teksten, på profilen min, med en nydelig tekst… på fransk. Skal jeg dele teksten, altså? Ok. Han skrev:

Je ne dors plus
Je te desire
Prends moi
Je suis a toi
Mea culpa

Je veux aller au bout de me fantasmes
Je sais que see'est interdit
Je suis folle. Je m'abandonne

Dessuten fikk jeg lov til å dele det *heiteste* bildet han har sendt meg noengang, av seg selv. Jeg vet veldig godt at det er noe jeg på ingen måte får lov til å dele med dere. Men jeg kan skrive hva jeg signerte bildet med. «Denne vakre Mannen er *min*».

Noe annet interessant som har skjedd, er at en av Mamo-chans venner, en kvinne hvis navn svarer til ‘Marias Hellige Hjerte’, kommenterte ‘Legolas’ på en av postene jeg eller Mamo-chan hadde delt på hverandres profiler. Hva svarte jeg på kommentaren hennes?

«Da jeg var 14 var Legolas min religion. Jeg hadde til og med en liten figur av ham, som jeg tilbad [emoji som rødmer og ler]»

Det var nok Kake for nå.

- Usagi