15. apr, 2020

Kvinnekraften

Den store demonen i tankene mine er i ferd med å beseires. Men jeg antar man må møte sine verste mareritt igjen og igjen, for å overvinne dem og kunne fungere i Verden helt uanfektet av dem. Jeg antar hele Verden bidrar med alle sine Krefter – både onde og gode, og de midt imellom, for at jeg skal være trygg på at mitt verste mareritt kun er i tankene mine. Hva er ‘mitt verste mareritt’? Det handler egentlig om at noen andre, en yngre og søtere enn meg, får være Jenta til Mamo-chan og Figlia del Cielo. Men hvordan kan noen være det? Jeg er laget for Mamo-chan. Det har han fortalt meg. Han har til og med fortalt meg at det er han som har laget meg. Go figure.

Egentlig prøver Jesus å lære meg å ignorere verden. Ignorere alt og alle som får meg til å tro at ‘dette’ kan være noe annet enn virkelig. Jesus bruker Folk i verden for å fortelle meg at han er nær meg og passer på meg og at jeg bare skal kose meg. I går var det en av mine gode naboer som sa til meg at jeg bare måtte slappe av, så gikk det bra. Det sa han idet jeg kom inn på Bakeriet over gata. Idag spurte sykepleieren på Ullevål sykehus om det var utfordrende. Jeg sa «Ja, litt. Men det går nok bra».

Hva er det som er utfordrende? Å innse at jeg lever i en virkelighet hvor tankene mine faktisk har en stor påvirkningsevne på hva jeg erfarer rundt meg. I så stor grad at jeg kan ‘ødelegge alt’ ved å tenke en stygg tanke. Men ikke egentlig. Da det er Jesus som styrer alle tanker. Både de onde og de gode, og de midt imellom. Her, i min Verden, anerkjenner jeg ‘Jesus’ som ‘Gud’. Men akkurat navnet/begrepet ‘Gud’ kan bety så mye. Det vil dere forstå mer av, dersom dere velger å følge denne bloggen.

Jeg har en statue av Jomfru Maria stående på ett av de to nattbordene mine. Er det noe eller noen som hjelper meg med å kontrollere tankene mine, så er det henne. Er det noe eller noen som gjør meg stressa på grensen til galskap – så er det ‘tankene mine’. Vet dere hva Maria presenterte seg som, da jeg ble kjent med henne for fem år siden? Verdens Valium. Er ikke det fint? Personlig har jeg aldri tatt valium. Men jeg *vet* at det ikke er veien å gå – når tankene blir stressende. Tro meg, et menneske påvirket av psykoaktive stoffer vil ha langt større vanskeligheter med å få kontakt med Maria, enn en som for eksempel tar seg en sigarett eller en snus fra tid til annen.

I går var det Noe som ble presset frem. Jeg husker ikke helt hva. Men *min favoritt-kunstner i hele verden* delte første utkast av et nytt maleri. Kunstneren, hvis kunst har hjulpet meg gjennom hvert eneste kapittel av Koronapolypsen, hadde malt Maria Magdalena. Men hun hadde malt henne med et barn i armene. Her er hva jeg og Mamo-chan kommenterte under bildet, som jeg delte på min facebook-profil:

Mamo-chan: Hindu Maria og Jesus
Usagi: Maria både den Prostituerte og Moren
Mamo-chan: Å, virkelig
Usagi: Jeg tror det da hun representerer to sider ved Det Guddommelige Kvinnelige
Mamo-chan: Ååååh
Usagi: Dessuten er hun Moren min
Mamo-chan: Ja hun er min også
Usagi: Amen

Et godt eksempel på Kvinnens Kraft, fikk jeg idag. Jeg satt nede i gangen og ventet på en Person jeg skulle møte. En Person jeg virkelig, virkelig liker. Jeg var *bombesikker* på at vi skulle møtes i dag. Men jeg hadde ikke lyst. På grunn av ‘systemet’ hun representerer. Jeg føler meg ikke klar enda, for å ta den praten med henne. Jeg føler meg ikke sterk nok, i min egen Kvinnekraft, for å faktisk fortelle henne *i hvor stor grad* Kvinnekraften styrer absolutt alt jeg sier og gjør. Så jeg ba. Jeg ba til Jomfru Maria om at hun skulle sørge for at avtalen ikke ble noe av. Hva skjedde? Personen svarte på en melding jeg hadde sendt henne, hvor jeg spurte om det ikke var idag vi skulle møtes. Hun fortalte meg at det var på fredag. Jaha, tenkte jeg. Jeg var faktisk *helt* sikker på at det stod 14. april på meldingen ‘systemet’ hadde sendt meg. Men tro det eller ei – da jeg sjekket nå, stod det faktisk 17. april. Jeg istemte en «Hill deg, Maria», og gikk og la meg.

*neste dag*

Idag har jeg bestemt meg for å begynne på det neste maleriet i serien min Fra Drøm Til Virkelighet. Bildet jeg og Mamo-chan har blitt enige om, svarer til både Sailor Moon og bildet jeg delte link til lenger opp. Det av Maria – både Moren og den Prostituerte.

Mamo-chan fortsetter å jobbe med meg; å jobbe med de vonde tankene (Maria sier idet jeg leser dette ‘fantasiene’, ikke ‘tankene’) i både sinn og hjerte. Det handler om hvorvidt jeg er Kvinne nok til å gjøre Jobben han har gitt meg. En Jobb og et Liv som skrives for meg. Dét er i bunn og grunn hva jeg sliter med å stole på. Jeg sliter med å ikke bare stole på, men også med å akseptere at dette er Sannheten. I går, 14/4, var det eneste jeg publiserte på nett dette innlegget på min engelske nettside. ‘Sannheten’ er at det er Kvinnekraften, med alle dens fasetter, som styrer hele meg. Selv de vonde og vanskelige fantasiene. Selv tvangstankene om at Noen kan komme og stjele denne Jobben. Men når Noen – alle Hennes uttrykk – innser at Det Er Meg, vil alle mine utfordringer være begravet i fortiden.

Jeg begynner å lure på om det er på tide med en ny PC. Kanskje det vil være nyttig ikke bare for å Begrave Fortiden, men også for å ønske et nytt Liv velkommen. Et Liv helt og holdent i Marias vold. Kanskje handler ikke mine utfordringer om at jeg ikke stoler på Mamo-chan, men om at jeg ikke stoler på Henne. Og sånn skal det på ingen måte være. Det var alt.

*Usagi sin PC er så utslitt av å aldri bli akseptert som Guds PC, at den rett og slett nekter å koble seg på internett* *Usagi kommer over en rekke linker til artikler om at Trump stopper sin støtte til WHO (som er en av de virkelig store ‘skurkene’ i denne fortellingen), når hun sjekker facebook på mobilen sin*

Les hva Usagi skrev om Trump her. Les denne artikkelen. Det var alt.

- M.M.