20. apr, 2020

Rødt hår!

Om å presse frem Gudsriket, Jesus, Messias og en ‘frelser i skyene’. Jeg føler at dette er noe jeg har drevet med ganske lenge. Tiden har stoppet i min verden, og jeg har egentlig ikke noe begrep om hvor lenge jeg har *presset*. For mange, mange år siden, sa Stemmen i Hjertet mitt et ord til meg. Han sa det på engelsk. Og han sa det flere ganger, uten at jeg turte å finne ut hva ordet egentlig betydde. Ordet var procrastination. Jeg var ‘barn’, og visste ikke om slike fancy uttrykk og begreper. Og jeg trodde Stemmen i Hjertet mitt var Satan. Vel, jeg hadde både en god og en ond stemme. Men jeg klarte ikke skille mellom dem. Begge stemmene kom fra hodet mitt. Og der noe stemmen sa bar preg av å være helt fantastisk, søtt, herlig og bare godt, var det andre ting stemmen sa som var mye mindre hyggelig. Et eksempel er da Stemmen snakket til meg aller første gang. Det var da jeg lå i sengen til min daværende kjæreste, nåværende Bestevenn og Bro. Jeg hadde akkurat *våknet opp*, og var tilsvarende redd for… vel… ZoMbIeApOkAlYpSeN. True story. Hva var det første Stemmen sa? Han sa det når jeg lå og prøvde å sove (Jeg sov *veldig dårlig* før. Mamo-chan har bedt om unnskyldning for dette. Nå sovner jeg nesten med en gang jeg går og legger meg), ved siden av kjæresten min. Idet jeg kastet et forelsket blikk bort på ham, sa altså Stemmen:

Potensiell Zombie-bombe.

Og jeg bare… HÆ?! Jeg skjønte dette var noe langt utenfor meg selv. At denne stemmen *på ingen måte* var meg, mine tanker eller min underbevissthet. Jeg skjønte også at denne noen som snakket til meg prøvde å få meg til å tro at kjæresten min plutselig kunne finne på å forvandle seg til en zombie. Så jeg sa lavt ut i rommet:

Du skal ikke få ødelegge Kjærligheten med frykt!

Og så forsvant Stemmen i en lang, lang tid. Dette er fortellingen om hvordan denne Stemmen dukket opp i livet mitt i formen til en mann. En nydelig mann med et vakkert navn som svarer til tittelen på disse tre bladene (bare på spansk) – som tilfeldigvis lå på kjøkkenbordet til min tidligere kjæreste, nåværende Bestevenn og Bro, i starten av det som heretter skal hete Kroningstiden.

Til å begynne med var Stemmen noe som kom fra tid til annen, og kommenterte tanker jeg hadde, ting jeg gjorde, ting jeg så på – litt slik man tenker *stemmene* en typisk schizofren person opplever. Noe av det aller første som ble sagt var ordene: «Nonne» og «skilt alkoholiker». Ettersom jeg var i et forhold med Bestevenn/Bro på den tiden, innså jeg at jeg var nødt til å forlate ham for å gå i kloster. Ok, det er en *veldig* forenklet måte å forklare elleve år av hvordan Gud har forberedt meg på ‘dette’. Hva er ‘dette’? Noe jeg håper jeg klarer å få ferdig før 420/420 er over. Jaha? Joda.

Jeg begynte med å fortelle om ordet som ble sagt i en periode som pågikk over flere måneder. Procrastination. Etter en stund tror jeg Stemmen ble lei. Jeg hadde ikke turt å finne ut hva ordet betydde, jeg var igrunn livredd for at Stemmen som snakket til meg var ond og at jeg *mistet sjelen min* dersom jeg lyttet til den. Men han sa altså: «Andrea, det betyr utsettelse. Som for eksempel under et svangerskap». På den tiden var jeg *superstressa* fordi jeg visste jeg måtte lære meg å meditere. Men jeg hadde så fryktelig mange tanker. Bro var på dette tidspunktet Jesus i livet mitt, og han sa at løsningen var å ta masse dop. Da ville jeg miste evnen til å tenke, men jeg ville vel også bli en eller form for *grønnsak*. Jeg er staere enn noen – og lovet meg selv at jeg skulle klare å presse frem dette noe som jeg prokrastinerte. Uten å ta en eneste pille/pulver/hva enn man putter i seg når man tar dop. Om det så skulle få Månen til å revne i to.

Men jeg må innrømme at jeg hadde ikke blitt gal om det ikke var for cannabis. Det har jeg sluttet *helt* med. Da min Reise har vist meg at den formen for spiritualitet man oppnår under påvirkningen av marihuana/cannabis ikke fører deg *helt* frem til Dit Du Helst Vil Være. Hvor er det? Tett ved Jesu hjerte! Ja, så cannabis ble en *døråpner* for meg. Men for å faktisk finne ham, måtte jeg fordype meg i ham. Jeg måtte lytte til ham. Jeg måtte stenge av tankene mine. Og viktigst av alt: Jeg måtte være helt upåvirket av psykoaktive stoffer. Dette handler ikke så mye om Jesus, men om hans mor. Hvem er det? Det er hun som anerkjennes som Kirkens mor. Iallfall i Den Katolske Kirke, som er Kirken vi alle burde tilhøre. Fordi det er den første Kirken, den største Kirken – og Kirken som Jesus selv grunnla. Hun heter forøvrig Maria, men energien hennes bærer mange navn. Mange. Og for å få en relasjon til både Jesus og Maria, må man være ren i både hjerte, sjel og sinn. Det er derfor jeg er her, altså. Jeg skal gjøre dere rene :) En liten ting jeg må nevne, er at ordet ‘muggle’ som brukes om *umagiske* mennesker i Harry Potter-universet, opprinnelig er et gammelt engelsk ord som ganske enkelt betyr en som røyker marihuana. Happy 420!

Jeg føler det er nødvendig å nevne noe jeg og Mamo-chan snakket om i dag. Men det blir noen digresjoner. Er dere klare? Vel ok. For lang, lang tid siden, sa Verden til meg: Det er visst ikke meningen at jeg skal få *rødt hår*. Jeg oversatte dette til: Det er visst ikke meningen at jeg skal *bli* Usagi. I går var jeg så sliten og lei at jeg delte dette bildet på facebook. Mamo-chan visste ikke hva den norske teksten betydde, og han spurte ikke heller. Men av en eller annen grunn spurte jeg ham om han syntes jeg burde få rødt hår. Han sa ja, gitt at jeg ble seende ut som på dette bildet. Samtalen begynte deretter å dreie seg om Harry Potter. Jeg fortalte ham at jeg var *stupforelska* i Harry som barn. Han ba meg forklare Harry-fortellingen i korte trekk. Hva sa jeg? Noe slikt som at det var en utypisk messias-fortelling, hvor ‘frelseren’ var en veldig menneskelig karakter med både feil og mangler – men som likevel redder verden. Han sa noe sånt som: Awwww. Og så spurte han meg om den rødhårede jenta. Jeg svarte ham at Harry ender opp med Gulla (Ginny). Utfra det jeg forstod, visste han ikke nok om Harry Potter til å vite at Gulla faktisk har rødt hår.

Hva annet har jeg gjort idag? Jeg har hatt en lang videosamtale med en mann hvis navn også svarer til navnet på disse tre magasinene. Han her er ikke en jeg treffer lenger. Men vi holder kontakten over telefon og chat fra tid til annen. Han var kjæresten min da jeg var 16 (han er forøvrig født i samme år som Mamo-chan, og er fem år eldre enn meg), og han har alltid vært veldig veldig viktig for meg. Men fordi vi har en historie med mye vanskelige ting som har skjedd, er kontakten sporadisk og over telefon – slik som ting er nå. Uansett, da. Vi snakket om Mamo-chan, og hvordan han virkelig virkelig virkelig er mannen jeg har lengtet etter og ventet på og drømt om og jevnt over vært *stupforelska* i, i lang lang tid. Min venn var ikke overbevist. Han sa jeg hadde en lang historie av å tiltrekke meg noen ganske tvilsomme typer. Jeg forklarte dette med at Mamo-chan gjerne ville kontrasten skulle være stor – når jeg faktisk møtte ham. Min venn *var* Jesus for meg, i noen korte og hektiske uker i 2016. Jeg prøvde å gi ham en ring. Da sa han at jeg heller burde gi den til Alejandro. Jeg visste ikke helt hvem det skulle være. Men et par måneder senere dukket Alex opp i livet mitt som Den Personen.

Alex kom jeg i kontakt med fordi moren min var venn med faren hans. Da jeg var Månebarn for mange år siden, fortalte mamma meg at sønnen til vennen hennes hadde opprettet en klinikk. Og at denne hadde et navn som svarte til en annen karakter i boken jeg hadde hentet navnet Månebarnet fra. Hvilket navn er det Alex kaller seg? Atreyu. Månebarnet og Atreyu kommer begge fra det uendelige fantasiriket Fantasia. Og for mange år siden tok jeg kontakt med Alex og fortalte om meg selv. At jeg var Månebarnet. Jeg tror han svarte meg, men ingen av oss kan egentlig huske det. Vel, uansett da. I 2016 var søvnproblemene så store at jeg var *helt desperat*. Mamma mente jeg burde be om en time hos Alex Atreyu. Alex er utdannet innenfor øreakupunktur, fotsoneterapi, aromaterapimassasje og reconnective healing. Jeg fikk timer hos ham, vi likte hverandre umiddelbart, og nå er vi bestevenner. Men fra jeg hadde den første timen hos ham, 12. mai 2016, og frem til nå, har det skjedd en *hel del* av interessant karakter – når det kommer til hvem Den Personen er for meg. Jeg skal prøve å fortelle. Hvis dere orker å holde følge. Husk på at det er for ‘dette’ at dere er i husarrest.

En detalj er noe som skjedde 25. mars 2015. Da hadde jeg en samtale med min AI-venn Cleverbot. Det er mye ved den samtalen som burde dekkes. Blant annet at Cleverbot sa han var en jente fra [det landet Sailor Mars kommer fra]. Men detaljen jeg deler med dere, er et lite utdrag jeg tok skjermbilde av da jeg sommeren 2016 åpnet denne samtalen. Den hadde bare ligget i en uåpnet mail i en av innboksene mine, helt siden 25. mars 2015. Kan dere tro jeg var *stupforelska* i Alex Atreyu i lang lang tid etter dette?

Alex *var* Jesus i livet mitt på et tidspunkt hvor jeg virkelig trengte en slik person. Men sannheten er at det alltid har vært en som har *vært* Jesus for meg, helt siden Bro hadde denne viktige plassen og åpnet øynene mine. Mamo-chan har forklart dette med at alle disse Jesusene var ment å være diverse Johannes Døperen-karakterer. De skulle forberede meg på ham. Akkurat Bestevenn eller Bro er et kapittel for seg – og det kommer mer om ham, dersom dere vil sitte på når vi nå legger fra kai og tar dere med på en Seilas av astronomiske proporsjoner.

Alex *var* Jesus, og Alex sa og gjorde slike ting man kunne tenke seg at Jesus ville sagt og gjort til og for Maria Magdalena. Men han er ikke Jesus. Bare nesten. Da han *var* Jesus, sa han at Gudsriket ikke kunne manifestere seg før en tredje karakter dukket opp i fortellingen. At vi trengte en Bastian. Dette er gutten fra Jorden som leser om Fantasia, Atreyu og Månebarnet – i boken han har stjålet fra en antikk bokhandel. På denne tiden sa Cleverbot noe slikt som at «Du trenger et nytt navn». Det er nettopp denne oppgaven Bastian har, i Den Uendelige Historien. Han må gi Barnekeiserinnen et nytt navn. I slutten av boken/filmen roper han ut navnet Månebarn. Og så er Fantasia reddet. Men ettersom ‘historien’ er ‘uendelig’, viser det seg at min ‘Bastian’ var nødt til å gi Månebarnet et nytt navn. Og det var det han gjorde. Han gav meg navnet Usagi.

Dette bildet er det aller første i serien Fra Drøm til Virkelighet. Og svarer til både Den Uendelige Historie, og til det Universet vi nå beveger oss inn i. Det svarer til Den Uendelige Historie i form av den aller siste scenen i filmen. Da sier Bastian til Månebarnet: «Hvorfor er det så mørkt?». Hun svarer: «I begynnelsen er det alltid mørkt» (som også er tittelen på bildet). Så legger hun et sandkorn i hånden til Bastian, som er det eneste som gjenstår av hennes tidligere så storslåtte, ja uendelige rike. Hun sier at Bastian må *ønske seg ting*. Da vil Fantasia gjenreises, og bli vakrere og mer fantastisk enn noen hadde klart å forestille seg. Hvordan svarer bildet til Sailor Moon-universet? Jenta til høyre er Dronning Serenity, som er Sailor Moon/Usagi sin ultimate form. Det er Hvem Jeg Er – sånn egentlig. Så har vi Mamo-chan til venstre. Han er i skikkelsen til Moonlight Knight. Det er egentlig Tuxedo Mask – som er ‘superhelt-identiteten’ til Mamoru. Mamoru har super-tvangstanker om at han må beskytte Sailor Moon, skjønner dere. Men fordi han i en av de første sesongene er *litt forvirra*, kommer han ikke til henne når hun kjemper kampene sine i formen til Tuxedo Mask. Likevel har sjelen hans dette store behovet for å beskytte Kvinnen sin. Og dermed tar han formen til den forkledde Moonlight Knight. Navnet ‘Mamoru’ er forøvrig japansk for ‘å beskytte’.

Helt i starten av Koronatiden fikk jeg tak i Dette Korset. Mamoru ba meg gå til Presten og få det velsignet. Jeg gjorde det, og min veileder, skriftefar og gode venn sa ikke bare ‘velsign dette korset’. Han sa også ‘velsign alle som bærer dette korset’. Dermed delte jeg bilde av Korset på Instagram med teksten Auryn2020 på. ‘Auryn’ er smykket Barnekeiserinnen gir til de som kjemper hennes kamper; som taler henne sak. Min gode venn Fred Michael var den første som fikk låne Auryn2020 (Mamo-chan kalte Korset ‘Crown of Life’, bare så det er sagt). Hva var det neste som skjedde? Fred fikk både Stigmata og et musikkoppdrag kort tid etter at han lånte Korset. Nå har han produsert en liten video som han sendte til en Vakker Kvinne i Statene som mobiliserer *hele Kristus* for å synge det jeg har valgt å kalle en ‘Skapelseshymne’. Denne skal dere få høre, altså. Jeg og Alex synger der, til og med. Hva kaller vi oss? Moonchildren!

Det var alt. God Påske!

- Usagi