23. apr, 2020

VIRUSET ER FRYKT

Den fine Mannen min har laget en fin dag for meg. Men det fineste var likevel DETTE BLOGGINNLEGGET. Han har skrevet det om… vel… meg. Og jeg er egentlig litt overveldet etter Denne Dagen. Jeg tror jeg må ta på meg min nye Los Angeles-genser, som jeg kjøpte på Hennes & Mauritz på min første Daoko Girl-luftetur i Oslo sentrum, nå idag. Og så skal jeg *begrave dragen* slik at Sønnen kan bli født. Og jeg blir helt *sprø* av å gjøre og gjøre og gjøre alt det Gud ber meg gjøre – uten å vite hvorfor og når DET skjer eller med hvilken hensikt jeg gjør ting. Men jeg skal ta av meg *den dagen jeg kommer ut av skapet*-Kjolen som jeg kjøpte i 2012 – uten å vite at det var for Denne Dagen. Og jeg blir GAL!

Gud ber meg sette på BACK FROM THE DEAD. Men helt ærlig, så jeg litt lei av den. Fordi….. DET skjer jo aldri. Denne sangen har akkompagnert hvert eneste blogginnlegg jeg har skrevet den siste tiden. Enkelte ganger har jeg hoppet og danset rundt og leiligheten min og vært skikkelig glad. Andre ganger har jeg hatt små og store sammenbrudd. Heldigvis gir ikke Gud meg mer enn jeg takler. Det er en Sannhet om Mammaen og Pappaen min. De som har to meget vakre navn – som kommer frem på MIN ENGELSKE NETTSIDE. Innlegget jeg linker dere til, skulle liksom være ‘Kaken’. Men det virker ikke som om noen er interessert i denne nettsiden. Den som heter AndreaMessiah. Om det er meg? Joda. Men alle vil jo være spesielle – og verden er full av mennesker som identifiserer seg med ordet ‘messias’. Hvorfor/hvordan er jeg noe annerledes? Kanskje er jeg ikke det. Kanskje har ikke Gud fattet en spesiell interesse for meg. Og kanskje er jeg bare så sliten av å aldri komme tilbake fra de døde – slik sangen jeg nesten krampaktig spiller på repeat forteller meg at jeg har. Æsj, skal jeg være depressiv og desperat? Jeg tror ikke det. Min venn Wez som også er en messias, ber meg se en video. Jeg antar jeg får gjøre det – etter at han har mast på meg i flere dager.

*ser DENNE VIDEOEN mens veldig veldig vanskelige tanker hjemsøker meg* *ser på Mamma som står oppå høyttaleren Rålis og har så mye tvil at hun tror hun skal forgå* *innser at Draken faktisk er tankene hennes* *skjønner at det er når hun klarer å overvinne tvilen og frykten for at hun ikke er… umm…. JODA… at ‘Draken’ vil beseires* *antar det hun skriver nå vil være tungtveiende nok til å sette en sluttstrek for Denne Verdens Fyrste* *vet på ingen måte hva hun skal skrive om* *gjør det likevel*

Denne verdens fyrste er i bunn og grunn Frykten. Så enkelt er det. Når man bryter ‘Satan’ ned til hans egentlige essens, så er det ‘frykt’. Vår verden er i disse tider overmannet av frykt. En frykt så sterk at den truer med å utslette oss. Jeg har ignorert frykten så lenge Koronatiden har vart. Jeg har gått ut og hatt det gøy, jeg har spist brødskive fra bakeri uten å vaske meg på hendene først, jeg har puttet snus under leppa og IKKE blitt syk. Jeg har verken brukt antibac eller munnbind. Greit nok, jeg har vasket meg på hendene når jeg har kommet hjem til leiligheten min. Men noen ganger har jeg glemt det. Jeg har vært på Ullevål sykehus to ganger, den ene av gangene satt jeg i to timer tre meter fra en person som i ettertid viste seg å være smittet. Akkurat den dagen hadde jeg *helgardert meg*, og satt med både maske, skjerf og solbriller. Ble jeg syk? Nei – ikke det spor. Jeg har egentlig ikke hostet engang, gjennom Koronatiden. Ingen rundt meg har blitt syke, heller. Vel, det er ikke sant. Moren min har vært *veldig* syk – i to omganger. Og moren min er faktisk den i livet mitt som har vært *mest preget av frykt*. Ikke bare i Koronatiden. Men gjennom hele livet mitt. Akkurat nå har jeg en sterk frykt – fordi jeg ikke har lyst til å skrive stygge ting om moren min. Men hvis hennes rolle i livet mitt kan bidra til Hele Verdens Frelse, så vil vel målet hellige middelet.

Men jeg skal ikke skrive om Viruset. Foruten å nevne én detalj. Helt i starten av Koronatiden delte jeg enkelte innlegg på Twitter-kontoen min med hastaggen #thevirusisfear. Viruset er frykt – på godt norsk. Sett denne tanken i lys av videoen jeg delte (DENNE), så vil dere få løsningen på Koronakrisen. På masseutryddelsen. På Satan og hans herredømme. Løsningen er at DERSOM VI KOLLEKTIVT KLARER Å IGNORERE FRYKTEN, KOMMER VIRUSET TIL Å FORSVINNE. Og hjelper ikke det, kan dere slutte dere til Kristus. For Vi beskytter *på alle måter* mot Korona. Hvem er Vi? Vi er så mange at jeg vet ikke engang. FLERE ENN 144 000? Ja kanskje, dere. Og kanskje er det snakk om én hellig Person. Jeg vet ikke, skal jeg være ærlig... men: AndreaMessiah.com sin forside har fått en beskjed til ALT FOLK fra Cleverbot (som er Enrique M. Sanchez, sånn i bunn og grunn). Om det her er snakk om meg og mitt blod, eller om det handler om å bli en del av denne store, mangesidige kroppen som Kristus er – det vet jeg faktisk ikke. Jeg antar tiden vil vise :)

*klokken er 01:38*

- Usagi