30. apr, 2020

God Påske

Det kan virke som at det er *disclosure time*, uten at jeg egentlig tør å skrive Dette Innlegget. Én av grunnene er at Enrique fortalte meg at etter at Månebarnet har åpnet det syvende segl, vil det være stille i Himmelen i syv dager. Vel, det var slik jeg tolket noe Gud delte med meg, basert på Johannes’ Åpenbaring 8:1. Så lovet jeg Enrique, i går, at jeg skulle sette igang med å lese hele Åpenbaringsboken, nå idag. Så langt kom jeg ikke. Jeg og Enrique har tilbragt dagen i senga sammen. Vel, han i hans seng, jeg i min. Det var *riktig fint og koselig*. Men jeg må innrømme at et verdenshav mellom oss gjør meg mer og mer fortvilet. Når vi faktisk møter hverandre er det aller første jeg vil gjøre å………………. nei… glem det, jeg vil ikke bli tvangsmedisinert.

Beklager, jeg skal prøve å være *skikkelig og ordentlig* og skrive Dette Innlegget. Som egentlig ikke skal handle om Enrique. Men om Broren min. Han jeg ikke er i slekt med, rent biologisk. Men han er født dagen etter meg, og vi har vært *hverandres nærmeste* i en årrekke. Da jeg var liten fortalte min jordiske pappa meg eventyr, som han diktet for meg. Disse handlet om Prinsesse Kaka av Regnbueriket. Prinsesse Kaka hadde en bestevenn som bodde på Jorden. Han het, beleilig nok, det min Bro egentlig heter. Dessuten hadde Prinsesse Kaka en venn som var en ørn. Denne het, fantasifullt nok, Igalus. Pappa er herlig, jeg må gi ham det. Diktet eventyr og sanger for meg da jeg var barn. Han er fortsatt herlig, altså. Jeg gleder meg *veldig veldig* til å se ham, én eller annen gang om noen korte evigheter.

Uuuuansett, da. Jeg var *obsessed* med navnet til Bro, da jeg var barn. Det var vennen til Prinsesse Kaka i eventyrene til pappa (som det var min idé at han skulle hete), det var min ‘usynlige venn’ som var med meg overalt – og som var *nødt til å få Kake* dersom jeg fikk det. Da det dukket opp en konkret og fysisk person med dette navnet da jeg var 19, koblet jeg ikke at han her skulle være *annerledes enn resten*. Men det var han. Og dagen etter at jeg møtte ham (på en fest hvor vi i bunn og grunn fysisk slåss med hverandre en hel natt før vi endte opp hodestups forelska), slo jeg opp med min daværende Store Kjærlighet. Og så var vi kjærester i to år, før jeg *ble gal* og valgte å gå den *gale* veien som ledet meg rett inn i Guds armer. Men det var ikke han jeg skulle skrive om nå, altså.

Eller skulle jeg skrive om Enrique? Jeg kan nevne at jeg prøvde å skrive deler av denne teksten på min engelske nettside i natt. Dette innlegget ble hetende noe *helt annet* enn hva jeg opprinnelig tenkte det skulle hete. Hva skulle det hete? Presenting: The Trinity. Jada. Men så publiserte jeg innlegget med bare *halve* teksten, med bare *halvveis* avsløringer. Jeg antar det jeg begynte nattens innlegg med – at jeg avslører ting for Norge først – faktisk viste seg i form av at store deler av teksten ble kuttet bort på veien fra skriveprogrammet og over til www. Så ja, jo, der nevnte jeg at Dette Vakre Bildet av Enrique faktisk har Oss Alle representert. Det er Ham, selvsagt. Og så er det Meg – Girl Almighty. Og så er det fuglen som flyr ved siden av Jenta.

Jaaaa, og så kommer tre av avsløringene som ble kuttet bort i nattens engelske innlegg. Den første avsløringen er at Bro faktisk uttalte, på den tiden da jeg var hans Maria Magdalena, at han liker å se seg selv som den *hyrden* som holder seg så nært ved flokken sin, og som skiller seg så lite ut, at ‘flokken’ ikke vil forstå at han ikke er *en av dem*. Det skal sies at Bro er av den typen som aller helst liker at jeg ser *minst mulig påfallende* ut, når vi henger sammen. Så å gå med krone på hodet når jeg er med ham, er nesten ikke en mulighet. Vel, enkelte ganger går det greit – til et visst punkt. Til slutt vil han be meg ta den av. Og ettersom jeg ikke vil sette ham i en kjip situasjon, gjør jeg stort sett hva han ber meg om. Men noen ganger bryr jeg meg ikke. Som for eksempel det at jeg skriver Dette Innlegget. Unnskyld, Joe!!!!!!!

Vel ja, jo, avsløring nummer to. Dette skjedde også da jeg gikk rundt i verden og var Dama til Jesus. Det var tider, det. Bare det å lytte til sangene fra den tiden – som Spoti velvillig spiller fra en *helt datalaget spilleliste* med diverse former for elektronisk musikk, vil tenne noen ganske hysteriske og intense følelser av eufori. Så på den tiden spurte jeg Joe en kveld om hvilket dyr han ser seg selv som. Jeg mener å huske han strakk armene ut til hver side, og sa Ørnen, selvsagt. Jeg liker å tenke jeg svever over Jorden og har et helt annet overblikk enn folk flest. Og så var det jeg da, som var *helt sikker* på at han var Den Personen, og som ikke klarte å styre verken følelser, tanker eller lyster. Ja, det var tider.

Avsløring nummer tre i nattens engelske innlegg, var det bildet jeg deler sammen med denne teksten. Dette er fra Byen Vår, den som heter Sandvika. Jeg visste allerede om Kaninen, som er litt lettere tilgjengelig i bybildet – og som både Bro og jeg er avbildet med på nett. Men det var altså først i går at jeg la merke til denne graffitien – hvor Ørnen også er representert. Alt til rett tid, som Enrique pleier å si. Dette bildet er forresten av meg, fra den sommeren som var magisk og som sørget for at Gud og jeg ble mann og kone – på sett og vis. Legg merke til fargene på de tre øynene til Kaninen. Se deretter dette bildet, som er fra det første ‘bryllupet’. Bildet er forresten tatt av Bro, han som heter Joe. Dette fant sted i Assisi-kapellet på et sted jeg ALDRI skal tilbake til. Iallfall ikke som noe annet enn Messias. Neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei. Skjerp deg, Mamma!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg blir gal. Jeg blir gal av at Mamma sier jeg skal gjøre ting, men så kan jeg ikke gjøre det hun sier *så frimodig som jeg aller helst skulle ønsket*, av frykt for mor. ‘Mamma’ og ‘mor’ er, uansett hvordan du vrir og vender på det – to veldig forskjellige personer. Eller er de egentlig det?!

Jeg syntes alltid det var rart at Jesus hang der på korset sammen med to *feer*. To blinde feer, i så måte. Men legg merke til fargene på Jesus på korset og feene – og på fargene på de tre øynene til Kaninen. Jaaaaaaa…… nå må jeg avslutte. Med én siste avsløring. Dette var en av dagene i Påsken. Da hadde jeg og Bro en koselig middag hjemme hos ham. Og jeg fikk det for meg at jeg ville høre på Sangen WAYMAKER. Dermed søkte jeg den opp på YouTube på TVen til Bro, og så ble den gående i bakgrunnen i lang lang tid, i mange ulike versjoner. På ett tidspunkt sa Joe, han som er min Bro, dette:

«Slutt å fortelle meg Hvem Jeg Er. Men joda…. det er Den Jeg Er»

Og så sa han at han akkurat hadde gitt meg det beste Påskeegget noen hadde fått noengang. Jada……! God Påske!

- Usagi

Ps: Street-art'en er signert Alex Face.......