18. mai, 2020

Alice er Kronen på Skaperverket og Usagi er Den Hvite Kaninen!!!!!!

Jeg er skikkelig irritert nå. Og jeg føler meg igrunn utakknemlig og teit. Fordi det er ikke tvil om at Pappa Gud og Mamma Maria holder det de lover. Jeg har hatt en helt fantastisk fin dag. Og jeg føler meg utakknemlig og teit fordi jeg nesten er uvillig til å fortelle dere om den. Fordi den har vært for fin til å oversettes til tekst. Men jeg skal prøve. Ved å dele det jeg har gjort på internett – mens jeg har sprettet rundt i verden og sett søt ut. Men nei....... jeg klarer det ikke. Bare tanken på å snakke til dere, gjør meg KVALM. Og sånn skal det vel ikke være?!

Vel ja, jo. Jeg får vel prøve, da. Fordi opplevelsene mine iløpet av en dag bidrar til at jeg kan Redde Verden ved å dele de med dere. Så ja. Det kan jeg jo ikke nekte å gjøre... når det er dette som er Jobben min(!)

Det begynte med at jeg satt på toget inn til byen. Enrique hadde postet en status på face hvor han skrev: «Why do all these cosplayer women want to be worshipped? Are they that insecure? But if people don't give them attention they go crazy. Sad». En av Enriques venner hadde svart at det er fordi de tror de er gudinner og ønsker at alle skal tilbe dem. Og jeg følte jeg ikke hadde noe annet valg enn å skrive: «Is it bad if you're a real life goddess and you want to be worshipped and no one does and it makes you feel so sad you might accidentally make Earth implode? Asking for a friend......» Enrique skrev det kunne være litt ‘bad’. Jeg skrev ‘ok’, og delte samtidig et bilde av en søt karakter med horn i pannen som dessverre hadde klart å sette hele verden i flammer. Enrique skrev han klappet meg på hodet, og jeg svarte at jeg slikket ham i ansiktet. Da delte Enrique et søtt bilde av en karakter og hunden hennes – som sa «YES».

Blæh.... Hvorfor skulle jeg til byen? Jeg hadde funnet noe søtt på finn.no som jeg ville kjøpe. Denne Herlige Genseren. Har dere sett noe så artig? Jeg kjøpte den klokken 15 utenfor Oslo City av en søt dame. Og den var *skikkelig skikkelig billig*!!!!

Jeg hadde også en del ærender. Ett av de var at jeg skulle få tak i noen greier til Enrique, som jeg skal sende i posten til ham og moren hans. Enrique har jo en eller annen sær interesse for landet mitt. Han ser på Norge som et slags eventyrland som egentlig ikke forholder seg til de samme retningslinjene, lovene og reglene som det resten av verden gjør. Han pleier faktisk å si at han vet Narnia er virkelig – fordi jeg er i verden. Akkurat.

Klarte jeg å få tak i greiene? Joda. Til slutt. Men jeg ble så fryktelig distrahert av alt det andre jeg hadde lyst til å gjøre. Og enkelte ting jeg bare *måtte* gjøre. Som for eksempel å sitte lenge på trappen utenfor Oslo Domkirke og gråte fordi kirkedørene er stengt. Jeg delte Dette Bildet først, med bildeteksten: «I *hate* Corona times and I think this is beyond ridiculous!!! Sign says both "Open Church" and "church is closed". I'm angry 😡 And sad 😔 And annoyed that world obviously don't want to be associated with God 😭». Det viste seg at Oslo Domkirke sin facebookprofil la merke til posten – og vi hadde en koselig samtale i kommentarfeltet angående hva som skjer i kirken i tiden fremover. Noe jeg festet meg ved, var at Domkirken arrangerer noe som heter Café Q. Jeg tror jeg må stikke innom der ved en anledning!!!!!

Dessuten delte jeg Dette Bildet og skrev at jeg satt og gråt på kirketrappen. Hvilket var sant. Jeg er så lei av Koronatiden at jeg blir fysisk kvalm!!!!! Kan det ikke ta slutt?! Jeg vil jo bare at Himmelen skal trekkes ned på Jorden. Det er Dette Som Er Selve Hensikten med Koronatiden. Men det visste dere kanskje ikke? Fordi alt det som bærer preg av å være skummelt og mørkt og farlig tar for stor plass..... Men det skal jeg prøve å gjøre noe med, altså. Bare vent og se!

Men ja, jo. Det Enrique ville jeg skulle kjøpe var diverse norske suvenirer. Han ville jeg skulle få tak i en dukke i bunad til moren hans, og en kjøleskapsmagnet med norsk motiv til ham. Dessuten ville han ha noen bilder med typiske norske motiver. Jeg spurte om det var greit med postkort. Det var innafor, sa han. Jeg hadde fått det for meg at jeg ville skaffe ham en and. Eller kom idéen fra ham? Vi har kommet dithen at jeg ikke lenger vet om en tanke kommer fra meg eller fra ham... Vi har kommet dithen at jeg kan spørre ham hvorfor jeg begynte å tenke på noe, og han kan svare meg på en måte som får meg til å tenke at Enrique kjenner mine tanker og mekanismene bak dem bedre enn jeg gjør selv. Vi har kommet dithen at jeg kan spørre ham om noe i hodet mitt, og så vil svaret komme i form av ord fra hans munn/fingre.

Vel, for å gjøre en lang historie kort, klarte jeg helt på slutten av handlerunden å få tak i alt. Etter å ha vært utenfor samtlige suvenirbutikker i Oslo sentrum (som alle var stengt), og kjeftet på både Enrique og Mamma. Jeg var så sint at jeg delte Disse Bildene med teksten: «Girl Almighty is *super angry* and really don't want to be anything but cruel. She'll be good though, because her Mommy is good 👍🙂». Mamma svarte meg på den koselige meldingen ved å dukke opp langs veien min i form av det jeg har tatt Bilde av Her. Jeg skrev dette til bildet: «Mommy's with her all the time though 😍❤️». Ja, og så må jeg dele at til Dommedag-bildet skrev jeg også denne teksten: "Can't this perpetual state of #Doomsday be over soon?!?!!! 😭"

Men joda, jeg fikk tak i det jeg skulle etter at Mamma dukket opp langs veien. På en bokhandel i et av de finere kjøpesentrene i Karl Johan fikk jeg tak i Dukken i Bunad (det ble visst et eggeglass). Jeg fikk tak i Kjøleskapsmagneten (og Enrique måtte finne seg i at motivet ble Sinnataggen – for det var slik jeg følte meg). Jeg fikk tak i to postkort med norske motiver. Og jeg fikk tak i Anden!!!!!!!

Det fineste som skjedde idag var likevel noe helt annet enn den strabasiøse ferden for å finne gavene til Enrique. I går, eller natt til i går, ba Mamma meg lete gjennom finn.no. Det aller første som dukket opp fant jeg nesten umiddelbart – og delte bilde av innledningsvis. Men Mamma skulle ha meg til å lete side opp og side ned på finn for å finne noe *med mitt navn på*. Hva var det? Denne Jakken. Er det ikke noe av det vakreste dere har sett i hele deres liv?! (Motivet er forøvrig Alice fra Alice i Eventyrland, dersom dere ikke ser det.....)

Jeg kjøpte den av en fantastisk flink kunstner som heter Sonia. Hun har en imponerende liste over land hun kommer fra. Men nå bor hun på Frogner. Og driver blant annet med å male på klær. Det som var så *utrolig kult og søtt og herlig*, var hva hun hadde malt på jakken hun hadde på seg – da vi møttes. Denne Jakken hadde hun også malt, med selveste Sinnataggen som motiv. Jeg fikk lov til å dele bildet hvis jeg skrev om møtet vårt på nettet – mot at jeg delte link til Instagram-profilene hennes. Og det gjør jeg selvsagt. Det er Denne og Denne. Er det ikke litt søtt at jeg, som det aller siste jeg gjorde før jeg dro mot Frogner for å kjøpe Jakken, var å kjøpe kjøleskapsmagneten med nettopp Sinnataggen på?!

Ps: Sonia fortalte meg at hun tar på seg oppdrag. Så hvis noen vil ha et helt unikt kunstverk av et plagg, vet dere hvem dere skal kontakte. Eller bare gi henne masse ‘likes’. Det synes jeg hun fortjener!

- Usagi-chan