10. jun, 2020

Den dagen jeg døde

Jeg har aldri født et fysisk og konkret barn – i dette livet. Likevel har jeg noen tanker om hvordan en fødsel foregår. Jeg har en tanke om at man på ett punkt kommer dithen at ting egentlig går ganske uanstrengt for seg. Er det hodet som er verst å presse frem? Jeg får tanker om det, også. Tanker om akkurat Hvem ‘hodet’ er. Kanskje vedkommende måtte gjøre det helt ubestridelig – i mine øyne – at han faktisk er ‘hodet’. Dette er fortellingen om Min Vakre Tvillingbror, eller De Tre Pappaene. Eller noe sånt. Jeg aner ikke hva Mamma har i tankene. Men jeg kan jo begynne med å dele at Månebarnet meget mulig har fått en jobb i en bedrift som heter Café Q. Ja, det skjedde faktisk. Men så er Mamma en som liker å servere en Kake smule for smule. Sånn sett er jeg møkk lei av å aldri bli mett. Hvordan løste jeg det problemet? Jeg boikottet mat i form av fysisk næring, og lærte opp organismen min til å klare seg på åndelig næring. Jeg sier ikke at dette er for alle – og jeg oppmuntrer på ingen måte til å slutte å spise. Men jeg formidler hva som får *tannhjulene* til å snurre i mitt liv. Og det handler om meditasjon; oppmerksomt nærvær og intermitterende faste. Eller bare å spise med øiet. Det er forklart her. Hvis du kan lese engelsk, vel å merke. Hvis ikke vil Endetiden bli veldig vanskelig for deg å følge med på. Så enkelt er det bare. Men en ung mann jeg snakket med på Kafé Q fortalte meg at dersom man jobber med faste på en målrettet og fornuftig måte, vil man faktisk være i stand til å lære seg alle språk man bare vil. Sannheten er at kombinasjonen meditasjon og faste gjør deg til en superhelt. Så enkelt er det bare. 

Så hva har skjedd siden sist? Som jeg nevnte, så fikk jeg jobben som frivillig medarbeider på Kafé Q. Akkurat hva dette er, hva jeg skal drive med, hvor det ligger – ja, alle detaljene – kommer etterhvert. Noe annet som har skjedd er at jeg og Alex har fått tak i billetter til åpningen av Vebjørn Sand sin nye installasjon i Holmenkollen. Den som heter Roseslottet. Det er egentlig en litt søt historie, som jeg sikkert kan fortelle siden jeg i bunn og grunn deler Hvem Gud Er ved å fortelle historier fra livet mitt. Så da får jeg fortelle. Hvis jeg husker. Jeg må nok *meditere skikkelig hardt*, og så vil Mamma minne meg på det.

Jaha, det som skjedde var at jeg kom over en video på fakebook. Når jeg tenker meg om, så var det Min Vakre Tvillingbror som delte denne videoen med meg. Eller kanskje jeg husker feil. Det er uansett ikke poenget.  Poenget var at i videoen var det en dame som var i en romantisk relasjon med et fly. Detaljene er ikke så viktige, tror jeg. Bare det at hun her var forelska i et fly. Dette skjedde på starten av dagen. Samme kveld var jeg og Alex og en god venn av ham på en Popup-utstlling med Vebjørn Sand sin kunst på Bekkestua. Det er det ‘bysentrumet’ som er nærmest i avstand fra huset mitt. Men det er uansett ikke poenget. Poenget er at på grunn av hendelser jeg ikke husker, havnet jeg, Alex og en av hans to beste venner der. Og denne vennen til Alex kan tenkes å være Aune Sand – Vebjørns bror – sin største fan. Ja, og så må jeg jo nevne at Aune også var tilstede. Og at han fortalte meg at han syntes jeg hadde et vakkert navn. Og det er jo litt søtt. Jeg likte forøvrig Aune veldig godt. Vebjørn var litt vanskeligere å bli klok på. Men det var likevel noe som traff meg – da jeg og disse to mannfolkene ankom utstillingen. Og det var et nydelig maleri som Vebjørn hadde malt i flere størrelser, og som hang flere steder i lokalene. Det var et kunstverk som forestilte en nonne med ryggen vendt mot kunstneren, som så på at et stort fly var på vei mot henne. Dere Kan Se Kunstverket Her.

Og så er jo jeg en crazy person. Og jeg koblet maleriet med flyet og nonnen til den videoen jeg hadde sett tidligere på dagen. Men dette var *ikke* et bilde med søte og romantiske undertoner. For andre enn meg, vel å merke. Ja, så må jeg nevne at jeg var *noe i nærheten av en nonne* på den tiden. Det er vanskelig for meg å forklare hvordan mitt halvgale hode fungerer, men det er altså historien. Jeg så en video av en dame som var i et forhold med et fly. Samme dag så jeg sikkert fire versjoner av et bilde av en nonne som hadde *alle mulige slags følelser* i møte med et fly. Og så var jeg en nonne – fordi jeg hadde giftet meg med Jesus to ganger. Den ene gangen på en veldig offisiell måte innenfor Den Katolske Kirke. Dermed føltes det faktisk veldig som at dette bildet var en beskjed fra Jesus til meg. Men bildet i seg selv fortalte en heller dyster historie – som handler om Andre Verdenskrig og som Roseslottet også har mye fokus på.

Fordi jeg vet mennesker har et veldig *short attention span*, er jeg nødt til å avslutte. Men jeg skal dele hva min kjære gode og fine og nydelige og herlige venninne i Tromsø som nesten heter det samme som hun jeg skrev brev til i Dette Innlegget – sendte meg da jeg og Alex og kompisen og en person til spiste... umm... Kaken... på Aroma på Bekkestua, etter vårt besøk på utstillingen. Det er mulig jeg spiste Palak Paneer (som er hva Min Vakre Tvillingbror bestemte at han skulle kalle seg dersom han laget en Tinderprofil. Eller var det Mannen som bor i kjøleskapet mitt? Eh... Mamma?!)... vel jo, ja. Hun sendte meg bildet jeg deler sammen med denne teksten. Og det var alt.

Har vi reddet verden nå?!!!?!?!!!

- Dronning Serenity

Ps: Jaha ja jo, så da jeg lette gjennom innleggene på denne bloggen for å finne bildet av rosen og slottet.... innser jeg at Dette skjedde den Dagen jeg og Enrique kom i kontakt med hverandre på nett....... umm... ja... jo... joda. Og jeg tror jeg dør fordi det faktisk ikke er mulig å sette seg på et fly og møte Denne Mannen.... bokstavelig talt jeg kommer til å dø!!!!!!