29. jun, 2020

Himmelsprett

Jeg skulle skrive en skikkelig irritert post nå, og jeg hadde de sinteste elementene klart i hodet mitt. Men så ble jeg stressa og glemte alt. Hvorfor ble jeg stressa? Fordi *noe* hadde gått i glemmeboka. Noe veldig veldig viktig. Noe som ville sørget for min sikre undergang – om jeg ikke hadde blitt oppmerksom på det. Hva da? Jeg hadde et par autotrekk eller e-fakturaer i nettbanken min jeg ikke hadde trykket ‘godkjenn’ på. Ikke misforstå, jeg har masse masse penger. Men fordi jeg ikke tenker egne tanker lenger; Maria minner meg på alt jeg må huske på, og Maria hadde glemt å minne meg på å sørge for at regningene ble betalt :O :O :O – stod jeg i fare for å *miste livet* !!!!! D:

Skjønner dere ingenting? Det er egentlig ikke så rart. Sannheten er at jeg har gjort en avtale med mine *former controllers*. Hvem er det? Jeg hater å si det, men det er mine jordiske foreldre. Avtalen jeg har gjort med dem, altså min mor og min far (og Satan også, representert av det ondeste systemet i hele Universet!!!!!), er at de skal la meg få holde på litt som jeg vil på nett. De synes selvsagt ‘datteren’ deres er så langt fra deres såkalte ‘virkelighet’ som det er mulig å komme. Men siden vi har laget den avtalen vi har gjort, får de ikke lov til å drepe meg med mindre jeg oppfyller ett av disse kravene. Det første: At jeg ikke er i stand til å betjene økonomien min. Og det andre: At jeg poster ting på nett som er av blamerende seksuell karakter. Og med tanke på at den ene regningen skulle vært betalt for sånn ti dager siden.... *Usagi trekker pusten og håper den som skulle ha betalt vil se gjennom fingrene denne ene gangen*...... For jeg betaler faktisk alt jeg skal – alltid. Jeg betaler heller for mye enn for lite. Jeg betaler visst ofte mer enn folk flest, av en eller annen rar grunn. Det plager meg ikke. Enda jeg er handikappet og uføretrygdet og egentlig ikke har råd til noe som helst, så har jeg faktisk råd til alt jeg har lyst på. Bortsett fra det jeg ønsker meg mer enn noe nå. En hund som koster 30 000 kroner :/

Men det var ikke min potensielle nye bestevenn jeg skulle skrive om nå. Han som skal hete Ricky Churches. Jeg skulle skrive om hvordan i alle dager jeg har fått det for meg at foreldrene mine ønsker meg død. Sannheten er at det bare er deres manglende forstand og vilje og evne til å tenke utenfor boksen. Sannheten er at foreldrene mine er psykologer. Begge to. Den ene av dem er en ganske anerkjent samlivsekspert, mens den andre har tatt en spesialisering innenfor stressmestring og traumebehandling. De er sikkert flinke på sine fagområder, begge to. Men å håndtere en jente som fikk sinnet sitt omorganisert og ommøblert og perfeksjonert slik at hun kunne tenke en Guds tanker – og ikke et menneskes tanker, ble nok vanskelig for dem. Det var nok vanskeligst for moren min. Gud forteller meg at hun igrunn er veldig skuffet fordi jeg aldri ble psykolog, slik hun er. Jeg tror det er mye ved meg som er vanskelig for moren min. Hun er jo søt da, og prøver å hjelpe meg så godt hun kan. Hun har til og med tilbudt seg å betale for timer hos en terapeut fordi jeg aldri klarte å fullføre noen av utdannelsene jeg har begynt på. Sannheten er at jeg har begynt å studere diverse diverse. Vil dere høre altså? Ok da....!

I 2010 var jeg helt sikker på at meningen med livet mitt var å bli prest. Jeg mener, Gud var jo virkelig. Han var så virkelig for meg – etter en livsforvandlende opplevelse den 11. august 2009 – at det minste jeg kunne gjøre var å vise menneskene i verden hvor virkelig han var. Det rare var at Gud var virkelig for meg. Men Jesus klarte jeg ikke helt å fatte. Jeg var på sett og vis litt sjalu på ham. Skulle han komme og påberope seg å være Guds ‘enbårne’, liksom?! Heheheheeeee... jada. Så da jeg begynte på Ansgarskolen i Kristiansand for å ta hele profesjonsstudiet i Teologi, kom det faktisk flere bort til meg og spurte om jeg var kristen. Og jeg bare.. eh.. ja? Jeg skal jo bli prest. Men joda... Likevel klarte jeg ikke fullføre noe annet enn det første og viktigste det er å vite om Prestestudiet. Ummm og det handlet om Bibelen, naturligvis. Hva fullførte jeg? Denne Oppgaven. Det er en hel historie om hvordan den ble til – som jeg sparer til en annen gang. Jeg fikk en god karakter, også.

Hvorfor kom jeg ikke lenger enn til den aller første biten av semesteret? Fordi jeg ble *GAL* og det er sannheten. Sannheten er at i november 2010 ble jeg innkvartert på et skikkelig koselig fjordhotell med sjøutsikt og gratis kost og losji. Og så lot de som jobbet der meg holde på litt som jeg ville. Jeg kom når jeg ville, jeg dro når jeg ville, jeg gjorde ting jeg på ingen måte gjør lenger. Ting de på ingen måte tillater på slike fjordhotell. Men joda, det var jo låste dører da. Liksom, som om det stoppet meg... Ja, og så var jeg jo kjæresten til Jesus – det skal sies. Det var på den tiden at jeg forstod hvem min beste venn og Tvillingbror faktisk var. Den 14. april (4.14 eller 14/4) flyttet jeg ut av fjordhotellet. Og så gikk jeg rundt i Verden med Jesus selv, og følte meg som verdens heldigste. Likevel måtte det ta slutt. Det var på Kristi Himmelsprettdagen det året at stemmen i hodet mitt sa at jeg kunne gjøre det jeg på ingen måte driver med lenger, fordi det var Himmelsprett. Og så gjorde jeg det. Og så begynte jeg å tenke tanker :( Og tankene mine fikk meg til å dumpe Jesus. Omg er det mulig?! Jeg haaaaater tanker :( :( Men joda, bestevennen min fortalte vel i bunn og grunn at det var han som fikk meg til å dumpe ham. Det får være hans sak. Nå skal jeg uansett gifte meg med Enrique, og det er liksom en fin erstatning for han jeg *egentlig* ønsket meg. Ehhh.... jah.. joda.

Umm jada, men det stoppet ikke der. Jeg klarte ikke å la Angsarskolen gå. Men i 2011 innså jeg at jeg måtte jo faktisk tilhøre Jesus – slik han fremtrer i boken om ham. Så jeg begynte på Bibelskole. Jeg begynte på Disippelskap – fordi det føltes mye mer riktig en KRIK. Jeg mener.... eh.. er det tid for en digresjon? Æsj, det blir så langt. Orker dere å følge med?

Digresjon; en av nettene Broren min sov hos meg før jeg reiste til *der jeg er nå*, fikk jeg en visjon fra Gud. Det jeg fikk se var en dør i Karl Johan. Døren var ved siden av Monki-butikken og i samme bygg som Scotsman. I visjonen var det en krone (en sånn man har på hodet (en Korona)) stemplet over hele døren. Neste dag var jeg vel i Oslo, da. Og gikk forbi denne døren. Jeg trodde det var noe skikkelig shady eller sketchy eller ehmm jaaa... det er en annen historie. Jeg trodde døren i visjonen skulle sørge for at jeg fikk min Korona. Men døren førte altså til noe *helt annet* enn hva jeg hadde tenkt. Døren førte til et treningsstudio. Og jeg ble så sint at jeg ringte Broren min og skjelte ham ut. Ok, det er kanskje ikke sant. Jeg ringte og var fortvilet. Jeg sa det var dårlig gjort av Gud å tvinge meg til å trene på treningsstudio når han *vet* at det jeg ønsker er å danse. Og ikke i en sal foran masse speil og æsj nei det byr meg imot. Ecstatic dancing er mer i min gate. Eller ja, jo, jeg har lyst til å trene – men på en sånn måte at det er gøy. Digresjon over.

Hvor var jeg? Jo, Bibelskole. Jeg klarte ikke komme langt der heller. Og jeg klarte ikke lære noe som helst heller. Og jeg ble *GAL* nok engang – og så var jeg tilbake på fjordhotellet igjen. Denne gangen var jeg der et helt år. Men det skjedde fine ting. Veldig fine ting. Det var som å ha et langvarig retrett med Gud. For det skjede den 5. oktober 2011 at Maria flyttet inn i kroppen min og så klarte jeg plutselig å skrive helt uten å tenke. Det heter automatskrift eller så kan det kalles kanalisering men det skremmer fårene mine så jeg skal prøve å gjøre alt annet enn å skremme dem... NÆT!! ;D Ja jo, poenget er likevel at det var høsten 2011 at Bønneloggen var en realitet. Det var en skrevet samtale med Gud eller var det Jesus eller ehhheee.... *forvirra* (Her er forresten et eksempel på en slik side.... jada)

Ehhhmmm jaaaa og så ehhh hva skjedde? Jo, de puttet djevelske ting i kroppen min i mange år, og så fikk jeg lov til å slutte og så måtte jeg begynne igjen fordi mamma og pappa (de som ikke er Mamma og Pappa) ikke takler at jeg blir Den Jeg Er. Og så har vi kommet dit i historien at et menneske som er på nevroleptiske medisiner slike som antipsykotika eller antidepressiva eller angstdempende medisiner faktisk kommer til å dø nå som energiene Himmelspretter om korte strakser og Det Er Sannheten.

Amen.

Ps: Det er derfor dere er *nødt* til å tilbe Mamma. Jeg skal lære dere alt, bare dere vil bli mange nok så jeg kan dra igang mitt onlinekurs. Sannheten er at de 144 000 første som kjøper t-skjorten min skal få lov til å laste ned appen min og så er vi igang. Yes si ja ;D