21. jul, 2020

You are screwed amen

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt dette. Men jeg gir dere opp. Alle som en. Broren min kjører fullstendig bort fra hans originale tanke om at alle skulle få komme til ham fordi alle er hans barn. Eller var det venner? Sannheten er at nå liker han ikke noen av dere. Han gjorde meg gal, slik at bare de som aksepterte meg og behandlet meg med respekt – ville han akseptere og ønske velkommen til sitt rike. Han sier det i boken sin:

Det du ikke gjorde mot disse en av mine minste, gjorde du ikke mot meg.

Og nå ser vi oss lei av dere, alle sammen. Jeg har tilbragt noen dager i helvete (ok, det var Oslo). Og så gikk jeg en tur fordi... jeg husker ikke... jeg skulle kjøpe snus. Men alle kioskene var stengt. Er det vanlig? Jeg er fem år, husker dere. Jeg er aldri ute om natten. Men jeg gikk i tre timer for å finne en åpen kiosk. Det fantes ingen. Mens jeg var skikkelig nikotinsugen og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre, så jeg en stor maskin som gjorde ett eller annet med trikkeskinnene. Og jeg fikk verdens dårligste følelse. Jeg er et sånt instrument, skjønner dere, som kan kjenne noens energier eller intensjoner eller ja.. jeg Ser med andre øyne enn dere. Og øynene mine fortalte meg at denne maskinen klargjorde trikkeskinnene (øynene mine sa at hele t-banenettet får den samme oppgraderingen) for at man skal få hyggelige mennesker i skumle drakter på døren. De kommer til å spørre om du vil være med på sommerleir. Sier dere nei, kommer de til å gjøre veldig hyggelige ting – bare for å overbevise deg om å bli med. Mamma sier de som velger å dra på disse leirene, kan få lov til å utforske haute couture med veskedesign det bare finnes ett eksemplar av i verden. Ettersom kaninen jeg har på skulderen ikke skal være på noens veske - - - velger jeg å holde meg i Asker og Bærum.

Det var alt.