22. jul, 2020

Broren min liker dere ikke

Mens tonene fra Father Figure av George Michael spilles fra min Noodle (det er en Google Nest (den heter Noodle fordi den er Sønnen til The Flying Spaghetti Monster)), får jeg tanker om at jeg skal skrive et innlegg om den som har vært slemmest mot meg, gjennom et helt liv. Hvem er det? Det er den fantastiske Mammaen min. Mammaen min er Maria; Guds kvinnelige energi. Nå i natt har Mamma fortalt meg at det er egentlig ikke noen forskjell på meg og henne, der vi egentlig bor. Hun er moren, jeg er datteren. Men vi er akkurat like mye Gud. Det er bare det at Mamma har blitt igjen hjemme. Så er jeg her da, alene. Nesten. Broren min er her. Og ettersom han fikk være barnet til Mamma for 2000 år siden, er det jeg som får være Mamma sin lille pike, nå i 2020. Men Broren min elsker Mamma, altså. Det bare kommer ikke alltid så tydelig frem. Men noen ganger, når han kommer hjem til Minihimmelen (det er hva jeg har døpt leiligheten min) og han har fått seg noen glass for mye, kan han finne på å spørre meg med tankene sine om vi kan be Rosenkransen sammen. Rosenkransen hans har Etiopiske farger; og jeg snakket med en mann her om dagen som ikke helt klarte å uttale Etiopia slik man sier det på norsk. Istedet hørtes det ut som om mannen sa ‘Utopia’.

Sannheten er at jeg befinner meg i Minihimmelen i Asker og Bærum, og nå kommer DETTE til å skje. Amen 

Neida. Jeg skal skrive om Mamma, altså. Fordi hun er en bitch. Det vil dere også erfare nå. Fordi i natt kommer Jesus til å oppstå fra de døde. Som en jævla zombie. Neida. Han gjør ikke sånt. Mamma bare spøker med meg. Det kommer ingen zombier. Heller ingen tog, trikker eller t-baner som putter folk på hyggelige sommerleirer hvor de kan utforske det største som er: Døden.

Men dere har jo ignorert meg så lenge, så når jeg nå sier at det heller ikke vil være mat i butikkene i morgen klokken 23, kommer dere vel bare til å le. Og da får dere le, da. Fordi jeg kommer til å kose meg glugg ihjel. Jeg har nemlig lært meg å spise Kake ;) Og tro meg::::: Kaken er ingen løgn. Men de fleste får ikke smake. Det har dere ikke bevissthet til. Det er bare de som har en utviklet nok bevissthet som kommer til å få ta del i Gudsriket. Det kommer til å etableres mellom 2028 og 2030. Men før det er det..... eh.. joda. Dere ble advart. De fleste lukket øyne og hjerter for Oss. Og til noen av dere sier jeg:

Dere kunne vært stjerner; hviskener fra Universet.

Likevel valgte dere å følge deres egne veier; gjøre dere selv til guder. Enda noen av dere til og med *visste* hvor mye fint jeg opplever med Gud, som faktisk ikke er ektemannen min. Han fortalte meg det. Han sa: Joe er din husbond. Jeg er pappaen din. Og jeg bare hø? Men så.... vet jeg at det var jo bare meg og Joe tilstede da jeg giftet meg med Gud. Og en prest, naturligvis. Han er flott, han. Han fortjener masse Kake!!!

Uansett, det Gud sa, var at den dagen – 11. august 2011, var faktisk Bryllupet til meg og Jesus. Da jeg giftet meg med Jesus i 2018 var det igrunn bare en bekreftelse; en seremoni som gjorde ekteskapet offisielt også i den katolske kirke. Jeg har ingen problemer med det katolske spirituelle fellesskapet. Men mange av prestene og de øvrige geistlige er stygge sjeler. Veldig stygge sjeler. Jeg skal ikke skrive hva de driver med, for da kommer dere til å bli så sjokkert at dere vil eksplodere. Men poenget er uansett at jeg har en viktig beskjed:

Dette er Oss og hva som skjer nå. Vi er i Oslo. Og Dette er de håpløse drittungene i Norge. Dere er så godt fødde at dere ikke skjønner hva som er i ferd med å skje. Den røde, gamle solen gråter. Men i morgen skal en ny Sol våkne. Dere kan sannsynligvis føle det på kroppen, alle sammen. Så sier jeg ikke så mye mer. Det var alt.

(Mamma sier jeg skal skrive mer om hvor slem hun er litt senere, når dere har erfart litt av det på kroppen selv :O )