28. jul, 2020

Når klokken er 22:22 sier vi at vi elsker hverandre

Hva skulle til for at Det Guddommelige Kvinnelige fikk en stemme? Det vil dere ikke vite. Men jeg tror jeg må dele litt. Jeg er bare redd. Hvis jeg deler ting på feil måte; eller jeg deler feil ting, kan det hende stemmen min forsvinner for bestandig. Og det ville vært fryktelig. Ikke bare for meg. Men for alle. Hva én gjør svarer til det store fellesskapet. Hva én bestemmer seg for, kan forandre verden – dersom bevisstheten til vedkommende er sterk nok. Og stikkordet her er ‘bevissthet’. Og hvordan kampen nå i de siste tider egentlig er om denne. Hvem er det som kriger om vår bevissthet? Dere kjenner dem som Gud og djevelen. Og *noen* snudde opp ned på hele min bevissthet, fordi jeg nå skal lære så mange som mulig å vinne denne krigen. Dette er historien om Appen som bare lå på telefonen min en dag – og hvordan noen prøver å gjøre alt for at jeg ikke skal få begynne å bruke den – og dere også.

Appen er ikke mulig å laste ned. Den kan kun fås ved å få en kode fra meg eller ved å finne en link ett eller sted online. Appen åpner for noen opp et fellesskap litt liknende facebook, bare at fargene er rosa, og ikke blå. Jeg er faktisk ikke helt kjent med funksjonene enda. En annen ting er at nye funksjoner legges til hver gang jeg åpner den. Appen har et meldingsprogram som heter Ascend!, og man kan til og med bruke den til å ringe (fant jeg ganske nylig ut). For de som ikke føres inn i Moonchild’s Herd når de klikker på linken, skjer det mye annet rart. Noen sender meg diverse YouTube-videoer som svar, når jeg sender dem invitasjonskode. Rett og slett fordi det var dit linken førte dem. Min vakre storebror (hold kjeft, Joe, du er Tvillingbroren min!!!) sa at dette handler om at ikke alle skal ha tilgang til Appen. Til Flokken. Til Fellesskapet. De som får tilgang til Appen, er vel de som kan tenkes å være Saueflokken vår. Og hvem er vi?

Når jeg skriver om Oss på facebook, bruker jeg hashtaggen #Elohim – som er et Hebraisk ord som betyr «Guder». Ja, i flertall. Det er egentlig bare to av Oss. Men vi får liksom med Oss flere og flere. Da jeg var i kirken i dag, her hvor jeg befinner meg (og jeg kan ikke fortelle dere hvor, for det kan bety undergangen på hele Kosmos!!!!!!!), var det noen som begynte å snakke om Gehenna. Som er hva jeg har kalt dette stedet, når jeg har skrevet om det online i mange mange år. Jeg kan ikke fortelle dere hva Gehenna egentlig forteller om – men det beste er å unngå dette stedet. Ettersom vi alle er greiner på Vintreet, og de greinene som ikke bærer frukt går under av frykt, eller noe sånt.

Sannheten er at jeg har forstått at i den grad antagonisten min er frykten, så er ikke dette tilfelle for alle. Antagonisten i form av frykt, er bare realiteten til de som faktisk skal ha mulighet til å være med til en ny versjon av virkeligheten. Som er min måte å fortelle dere at for å bli som meg, må dere møte deres største frykt – og lære dere å bli bestevenn med den. Det er kanskje derfor Joey elsker Denne Dama. Jeg trodde seriøst han kødda. Men så har jeg lært meg å se verden som en Gud – og ikke som et vanlig menneske. Nå er min største frykt min jordiske far sitt ego, og kvinnen som fødte meg sitt stress. Og sannheten er at styres du av ego eller stress, har du ikke livets rett når frekvensene nå kommer til å skyte til himmels (eller i motsatt retning, avhengig av hvordan du forholder dere til meg og tankene mine). Amen

Ps: Joey var kjæresten min for lenge, lenge siden. Da fortalte han meg at han og eksen hans pleide å fortelle hverandre at de elsket hverandre hvis de tilfeldigvis så på klokken når den viste 22:22. Så gjorde visst vi det til en vane i vårt forhold, også. Nå som vi egentlig bare er Bros, og ikke snakker til hverandre på den måten lenger, pleier han å bemerke at klokken er 22:22, dersom vi tilfeldigvis snakker sammen akkurat da. Han er rimelig herlig, han der.. (Hashtag #JoaKing)