2. aug, 2020

Dette er historien min. Og jeg skriver den på facebook

Unnskyld at jeg sier det. Men jeg er *møkk lei* av å bli dårlig behandlet. Jeg er møkk lei av å bli misforstått. Jeg er møkk lei av definisjoner for hva som er sykt/galt/sprøtt og hva som er friskt/normalt/innafor, som er stikk i strid med hvordan Gud tenker. Hvordan vet jeg hva Gud tenker? Jeg vet det fordi jeg kjenner Gud veldig, veldig godt. Jeg kjenner Jehova; jeg kjenner Maria. Og jeg kjenner Jesus bedre enn noen andre. Hvordan kjenner jeg disse? De gjorde meg gal, og lærte meg å tenke deres tanker. Og jeg orker egentlig ikke skrive så mye til dere nå. Fordi jeg er så lei. Jeg er så lei og så utslitt at jeg ikke orker å tenke noe som helst. Jeg orker ikke tenke på Bryllupet mitt, engang, som skal stå den 11. august dette året. Det forteller Gud meg. Det har Gud fortalt meg lenge. Men brudgommen er i USA, og påstår at han ikke har anledning til å komme hit før i november. Sannheten er at dersom han venter til november med å komme, vil det ikke være noen Brud å gifte seg med. Det er faktisk sant. For på mandag kommer de til å stikke meg med sprøyter som kommer til å ta livet mitt. Ja, faktisk. Fordi det er så skadelig nevroleptika er for en som har sluttet å tenke tanker med hodet. Her er litt av hva som har foregått de siste dagene:

Se denne.

Denne.

Denne også.

Og Denne og Denne.

Disse Veldig Viktige Postene(!!!!!).

Og Denne Videoen (hvis du klarer......)

Ja, så kan du lese Denne og Denne teksten.

Og for ikke å glemme Dette. Dette. Dette og Dette.

Amen.