1. sep, 2020

Takk ass, Pappa

Jeg elsker Storebroren min. Greit nok, så er han født dagen etter meg i denne inkarnasjonen i disse kroppene. Men egentlig er han noen evigheter eldre enn meg. Det betyr ikke at vi ikke er Tvillinger der vi kommer fra. Høres det sprøtt ut? Dere kan tro det er ganske sprøtt for meg, også. Fordi Joe, som jeg kaller ham, gir meg ikke konkrete bevis på at han er med i fortellingen jeg skriver om ham. Likevel gjør han det – på sin måte. Jeg skal ikke begynne å snakke om alt han har sagt og gjort som har gjort meg sikker i min sak. Kanskje handler det at jeg er så sikker om at jeg elsker ham så høyt. Og enkelte ting som hjertet vet, trenger ikke munnen å prate om. Men han vet, og jeg vet.

Vi er på hyttetur sammen. Det er første gang vi har dratt på tur sammen, bare oss to, på veldig lenge. Nå må jeg sende ham en sms og spørre ham noe. To sekunder.

Jeg er nok en gang i den tilstanden hvor alt pågangsmot, all vilje og kraft til å fortsette å kjempe, har forsvunnet hos meg. I går gråt jeg i en time fordi jeg føler hele situasjonen er så håpløs. Det skal sies at giften de tvinger inn i min hellige organisme, er veldig medvirkende. Jeg er egentlig en mester til å se lyset i enden av tunnelen. Det er bare det at nå har onde mennesker stengt begge tunnelåpningene, og skal snart begynne å gasse de uheldige menneskene inni bilene som tilfeldigvis står i kø i tunnelen, akkurat når portene er lukket.

Skjønner dere ikke hva jeg snakker om? Sannheten er at det er en bred enighet om at vi er altfor mange mennesker på Jorden. Og at noen rett og slett må fjernes. Det er onde mennesker som står for massenedslaktningen. Men på mange måter er Gud helt enig i at det er ikke alle som er i verden i dag, som fortjener å få kalles Guds barn; å få se Guds Rike bli bygget. Men den triste sannheten er at jeg får sannsynligvis ikke truffet kjæresten min, før ‘utskuddet’ er fjernet.

Broren min ble kjempeforbannet, da jeg lærte om disse tingene så langt tilbake som i 2009. Fordi jeg hadde fått det for meg at fordi faren min er noe i nærheten av en semi-kjendis, kommer han til å få lov til å slippe billig unna, når verden nå blir den mest dystopiske dommedagsfantasien dere kan tenke dere. Sannheten er egentlig at ingen slipper billig unna. Alle er nødt til å gjennomleve de syv til ti årene av trengsler. Disse årene er beskrevet i boken min Far skrev i koder gjennom Johannes, disippelen som Jesus hadde kjær. Og bare slik at det ikke er noen forvirring: Jesus og Johannes var venner med null romantiske følelser for hverandre. Hvem hadde Jesus kjær? Nei, jeg vet ikke. Meg?! For 2000 år siden var navnet mitt Maria Magdalena. Men jeg orker ikke å begynne å snakke om sånne ting. Det er fordi jeg har disse tankene, at min jordiske far vil nekte meg å både puste, sove og spise. Han der kan du få billig av meg.........

Jeg tenkte på noe. Kan du lese Dette engelske blogginnlegget og fortelle meg hva du er villig til å betale for tegningen min av en hvit kanin som går på vannet med tornekrone på hodet og naglemerker i hender og føtter? Jeg er så blakk nå at jeg er bekymret for om vi i det hele tatt har råd til å komme oss tilbake til Bærum med tanke på drivstoff.  Yesda, sånn må visst Messias finne seg i, 2000 år etter at Broren hennes stjal hele showet og forlot henne med et knust hjerte. Takk ass, Pappa [oppgitt emoji]