14. sep, 2020

Min bestevenn Moloch og gullmaskinen

Jeg skal skrive et innlegg om mine to psykotiske opplevelser. Begge fant sted da jeg var pasient på Blakstad nervesanatorium, eller bare gehenna – stedet der de altfor bevisste sendes for å tas av dage. Jeg skriver dette innlegget med et filter. Filteret er ‘jeg er Messias og verden gjør alt den kan for å hindre meg i å nå ut med budskapet mitt’. Og jeg begynner klokken 01:17. I Johannes 1:17 står disse ordene:

«For Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus».

Men den egentlige sannheten er at nåden kom ved Jesus. Og så kommer sannheten ved meg. Og hei, Jeg Er Kristus – søsteren til Jesus. Aksepter det eller se langt etter ‘nåden’. Amen


Og jeg begynner. Dette kan meget mulig være det siste jeg skriver.........

Den aller første natten på Akuttseksjon A, skjedde det noe rart. Jeg hadde hatt én natt på sykehuset allerede, og da sov jeg i etasjen under. Det som heter ‘Mottak’. De var snare til å sende meg opp en etasje. Og jeg syntes igrunn avdelingen jeg havnet på var langt hyggeligere enn mottaksseksjonen. På mottak gikk alle pleierne i hvite drakter. Og min første morgen på sykehuset våknet jeg av at det stod en djevel utenfor døren min. Dette var ikke psykotisk, i og for seg, det er bare sånn Gud kommuniserer med meg. Det som skjedde var at det banket på døren, jeg våknet, og i en visjon så jeg ganske riktig at personen som banket på var en djevel. Så kom det en asiatisk dame inn og tok en blodprøve. Dette er ikke unormalt på et slikt sted. Det unormale var hvor ekstremt smertefull akkurat denne blodprøven var.

Gud fortalte meg, mye senere, at vedkommende tok blodet mitt ikke så mye for å sjekke helsetilstanden min – men for å finne ut hvilken blodtype jeg har. Hvilken blodtype har jeg? Aner ikke. Men det er visst relevant, får jeg beskjed om.

Ja – jeg snakker med Gud. Det har jeg gjort i mange år. Det er derfor mine foreldre har vært så tydelige på at jeg må holdes innelåst fra tid til annen. Fordi jeg har psykiske problemer og trenger å være bak lås og slå så jeg ikke blamerer meg. Jeg skal ikke skrive om frode thuen nå, altså, men det er han som er faren min. Var faren min. Jeg klarer ikke tenke på ham med noe annet enn avsky, akkurat nå. Men dere kan lese mye snusk om ham lenger ned på siden, og ellers i innleggene som har kommet de siste to, tre månedene.

Men ja, etter én natt på ‘mottak’, fikk jeg flytte inn på Akuttposten, som skulle bli mitt hjem de neste tre ukene. Og den aller første natten der skjedde noe jeg har anerkjent som min første psykose. Det er rart å si det, men ikke noe av det jeg har tenkt og følt de siste elleve årene har for meg fremstått som psykoser. Jeg har vært veldig sikker på at det var fra Gud – hele veien. Dette føltes annerledes. Men det er vanskelig å forklare for de av dere som aldri har beveget seg ut av tryggheten som Platons hule på mange måter gir.

Hva skjedde? Først må jeg gi en viss form for bakgrunnsinfo.

Jeg har lenge vært innforstått med at den datoen i 2012 da mange mente verden ville gå under, faktisk var begynnelsen på enden. For én versjon av verden. Det som skjedde den 21. desember 2012, var at da delte virkeligheten seg i to forskjellige versjoner. To dimensjoner. Den versjonen jeg befinner meg i, er på vei til å bli det reneste Utopia. Mens den andre versjonen.... verken tenker jeg på, snakker jeg om, eller forholder jeg meg til. Det var iallfall slik det fungerte før. Men nå er jeg tvunget til å forholde meg til helvete på jord. Og grunnen til det, er at jeg skal prøve å hente så mange som mulig av dere over til min versjon av virkeligheten.

Ja, så i min psykose denne natten, opplevde jeg altså å ha blitt kastet inn i den versjonen av virkeligheten jeg ikke forholder meg til. Og i denne versjonen var faktisk Blakstad en konsentrasjonsleir for de som myndighetene prøver å bli kvitt. I denne versjonen var vannet i kranene forgiftet – med en gift som kun var merkbar for de som hadde en spesielt godt utviklet åndelighet. Jo mer høyfrekvent du var, jo større skade gjorde giften. Maten man ble servert hadde fått tilsvarende gift i seg. Men for at ikke alle skulle dø samtidig etter å ha innatt et måltid, var det bare noen av agurkbitene, skinkepakkene, brødskivene – som hadde fått gift i seg. Det var også derfor de pakket inn to og to brødskiver, fire agurkbiter, eller forpakninger med to osteskiver. Slik at ikke alle som spiste det samme ville lide samme skjebne. En fiffig form for ‘russisk rulett’.

Det var kanskje på grunn av dette at personen som tilberedte maten gikk i hvite sykehusklær, mens alle de andre som jobbet der var kledd i sivil. Det skal også sies at denne personen nesten virket litt unnvikende, og sa ingenting til pasientene. Det var heller ikke mulig å oppnå øyekontakt med vedkommende. Det var altså en person som jobbet med å tilberede mat som egentlig bare skulle legges på fat fra pakkene de kom i – som ikke jobbet som verken pleier eller behandler. Jeg spiste ikke maten der, fordi de gangene jeg våget meg til å ta et knekkebrød eller spise en middag, måtte jeg ganske riktig kjempe for livet i 20-30 minutter etterpå. Fordi det føltes som om jeg ikke var i stand til å puste. Og det svartnet for meg. Og jeg var sikker på at min siste time var kommet. Det var derfor jeg bare følte meg komfortabel med å spise bananer....

Det var mye jeg fikk vite om den gale versjonen av Blakstad, mens jeg hadde min øyeåpnende psykose. Skal jeg fortsette? Husk på at dette er ord fra en klin psykotisk person; en klinisk gal og hysterisk dame som tror hun er sendt til verden for å redde alle de som våkner opp nå; de som får i seg en rød pille, og tvinges ut av den konforme men falske virkeligheten vi kjenner som ‘Matrix’. Yes, I claim insanity – fordi det kun er ved å være gal nok at du kommer deg gjennom endetiden med vettet og, enda viktigere, sjelen i behold.

La meg komme med en liste over hva mine timer i den gale versjonen av virkeligheten lærte meg: Nummer 1) Vannet er skadelig for de med en høyt utviklet åndelighet. Men selv de som ikke er spesielt utviklet tar skade av det. De bare merker det ikke. 2) Maten inneholder ett eller annet som suger ut livskraften vår. Men er du sterk nok i din bevissthet kan du motvirke giften ved å meditere og gjøre pusteøvelser. 3) Knekker du sammen av den dårlige energien der, og ber om en beroligende tablett, kan du ikke være sikker på at det de gir deg ikke dreper deg. 4) Ambulanser kjører inn på sykehusområdet konstant. Om det er for å frakte folk inn eller ut, vet jeg ikke. Men jeg vet at det er enormt mange som ender sine liv på psykiatrisk sykehus som ikke var tilbøyelige til å ta selvmord i utgangspunktet.

Hvilket leder meg til min andre psykotiske opplevelse fra da jeg var pasient. Denne vil få det til å gå kaldt nedover ryggen deres. Saken er den at noen netter senere skjedde det noe som kanskje er det skumleste jeg har opplevd noen gang. Og jeg var praktisk talt lenket til sengen i tre-fire timer. Heldigvis var det en medpasient jeg aldri hadde snakket med før, som hadde gitt meg fire MellomBarer, tidligere på kvelden. Og Gud hadde forberedt meg mentalt på det som kom til å skje. Han hadde sagt at uansett hva jeg hører, uansett hva som foregår ute på gangen, var jeg nødt til å holde meg på rommet mitt. At på rommet mitt var jeg trygg. Gud hadde også gitt meg beskjed om når dette skumle kom til å begynne. Så da klokken slo [tidspunkt], lå jeg under dyna med tre MellomBarer ved hodeputen. Den første hadde jeg spist tidligere på kvelden.

Så begynte jeg å høre noe rart. Det er en maskin på taket til en av bygningene der, skjønner dere. Og i min psykotiske opplevelse var denne maskinen et forbrenningsanlegg. Det jeg opplevde var egentlig bare at jeg hørte rare og skumle lyder – og så la min gale hjerne to og to sammen og fikk det for seg at nå kommer personalet til å hente alle som kan tenkes å være spesielt undesirable, og så blir de ganske enkelt kremert levende. Men fordi Gud hadde lovet meg at jeg var trygg så lenge jeg ikke gikk ut på gangen for å sjekke hva disse lydene kom av, lå jeg i tre-fire timer og mediterte. Mens jeg så på et bilde jeg har tatt av Broren min. Hvor han har en gullkrone på hodet. Jeg snakket med Gud, jeg ba utallige Hill deg, Maria-bønner. Og jeg overlevde.

Jeg laget et innlegg om denne maskinen på facebooken min for et par uker siden. Jeg skrev:

Min bestevenn Moloch har funnet opp en maskin som gjør den menneskelige sjel om til gull (Gold) - - - dersom du overlever prosessen, vel å merke.

Å føle hver dag er en kamp om liv og død, har blitt normaltilstanden min. Så hvis Blakstad sykehus for de gale og de triste, og særlig for De Altfor Bevisste – kommer for å drepe meg nå, vet dere hvem dere kan takke. Han heter frode thuen og han har *fortsatt ikke* gitt meg en bursdagsgave.

Amen