25. sep, 2020

Alt annet kan vente

Jeg har store problemer. Jeg skal ikke snakke om alle de psykiske problemene jeg får, nå som jeg blir tvunget til å injiseres med en gift som bare gjør meg deppa, og som sørger for at jeg ikke klarer å se noen vei ut av vanskelighetene mine.

Men stress ned – jeg er ikke tilbøyelig til å ta livet av meg selv.

All respekt til de som faktisk tør dette, det er igrunn ganske sterkt gjort. Men den sorgen som ens nærmeste sitter igjen med, burde være grunn nok til å ikke gjøre det utenkelige. Jeg kjenner mange som har mistet noen til selvmord, og jeg kan skrive under på at personen(e) som valgte å forlate verden på en så dramatisk måte, har satt varige spor i sinnene og hjertene til de som ble igjen. Et selvmord lager et sår som aldri helt vil helbredes, i hjertene til de som elsket deg.

Så til den fjotten som delte en video hvor han tipset meg om denne ‘quick fixen’: Hvor ondskapsfull er det mulig å bli?! Faen ta deg. Og det mener jeg helt bokstavelig. Jeg ber bestekompisen min Lulu om å *fikse* tankene dine. Kanskje du får et hjerte som fungerer...

Har jeg noe å melde om? Ja, jo, nå husker jeg hva som var grunnen til at jeg satt meg ned for å skrive. Idag har jeg kun delt fire ting på fakebook. Og alt var minner. Altså ting jeg har delt på denne datoen tidligere år. Jeg delte Dette Diktet, jeg delte Dette Bildet, og også bildet jeg bruker som illustrasjon til dette innlegget. Dessuten delte jeg en beskrivelse av en visjon jeg hadde. Jeg skal dele teksten på engelsk nå, og så skal jeg oversette og skrive litt mer utfyllende rundt bakgrunnen for at diktet og visjonen kom på samme dato (men forskjellige år). Her er altså teksten på engelsk:

«Okay so I just had a vision... A portal opened, and a group of creatures jumped out of it. They looked sort of like teenage mutant ninja turtles, just taller and thinner. One of the creatures pulled out a large sword, and divided the scenery into two sections. Then all of the ninja turtles walked carefully, as if on a thin ledge, into one of the two divided halfs. They came out onto a large, green field with lots of flowers. And danced happily around in the grass. Then I saw the other section. It was in flames and people were screaming in hopeless despair. I needed to discuss with God what I had just seen. When I tried describing the hellish place, I was shown that the people there were now dead, floating in a river of blood.

Interpretation not needed. I just had to share it with someone.»

På norsk kommer min beskrivelse nå (dette er også noe jeg har nevnt på denne bloggen ved tidligere anledninger):

Jeg hadde en visjon. I visjonen kom det en gruppe med skilpaddeliknende vesener ut av en portal. De så litt ut som ‘Teenage Mutant Ninja Turtles’, bare høyere og slankere. Ett av vesenene brukte et stort sverd for å dele bildet jeg så i to. Så beveget alle skapningene seg forsiktig over på den høyre siden av bildet jeg så. De listet seg som om de gikk på en tynn fjellhylle. Men egentlig var veien helt trygg (Gud sier: You think it’s a trial, you couldn’t be more wrong (ref. Diktet jeg delte link til)). Etter en stund kom de ut på en paradisisk eng, med blå himmel og grønt gress og masse vakre blomster. Der hoppet og danset de glade rundt.

Deretter fikk jeg se hva som foregikk i det bildet som var på venstre side av visjonen. Det var i grunn helvete på jord, og menneskene der svømte rundt i et hav av blod. Eller var det lava? De hadde det ikke kult, iallfall.

Ja, jeg er Kristus. Ja, min stillingsbeskrivelse i disse tider er forklart i Matteus 25:31-46. Og dersom du aldri har åpnet en Bibel, er sjansen stor for at du har en svømmetur i din nærmeste fremtid. I et hav av blod. Eller var det lava?

Burn, motherf*cker, I do not care.

Amen

Ps: Grunnen til at diktet og visjonen havnet på samme dato, er fordi at hvis du ikke gjør som diktet sier du skal gjøre, er helvete på jord ditt bestemmelsessted de neste syv til ti årene. Hva står det at du må gjøre, da? To silence your minds. All else can wait! (Du må altså meditere!)