29. sep, 2020

Jeg har tvangstanker om RETTFERDIGHET

Dere vet den følelsen når du prøver å legge ting bak deg og fokusere på alt annet – men hver eneste gang ‘ting’ nevnes blir du så sint at du tror raseriet ditt kan få universet til å implodere?

Ok, kanskje er det vanskelig for folk flest å sette seg inn i hvordan jeg har det nå. Hvordan min jordiske såkalte ‘far’ har dømt meg til en skjebne som sakte men sikkert suger all livskraft ut av meg. Hvordan jeg prøver å fokusere på alt annet enn at navnet frode thuen nå er synonymt med Judas for meg. Men så henger jeg jo med moren min fra tid til annen. Og mamma pleier ofte å ta opp frode thuen og de knutene som er på tråden mellom pappa og meg.

Det skal sies at mine foreldre skilte seg så tidlig i livet mitt at jeg ikke har noe minne om de to sammen som et par. Men jeg har blitt fortalt at allerede som bitteliten hadde jeg en forståelse av at det var knuter på tråden mellom dem. Og at treåring-Andrea prøvde å få foreldrene hennes til å finne tilbake til de gode følelsene hun visste hadde eksistert mellom dem. Ved å ta pappas hånd og mammas hånd og føre dem sammen. Det var vel treårige meg som ønsket tilbake til det lykkelige livet jeg vet mamma og pappa hadde sammen, før noe frode thuen gjorde mot mamma gjentatte ganger sørget for at moren min og jeg måtte bo på et krisesenter for kvinner.

Æsj, skal denne historien komme for en dag? Er ikke det litt stygt, a?

Du har gitt ham mange nok sjanser til å be om godt vær. Det du ønsket av ham var at han enten gav deg en bursdagsgave, eller at han sørget for at tvangsmedisineringen ble stanset. Han har ikke gjort noen av delene. Da får han som fortjent.

Fortjener han at jeg forteller hele verden om hvordan det gikk til at mamma og pappa gikk fra hverandre?

Skal du la det bli med dette – som et advarsel? Du vet godt at enkelte i den familien får med seg alt du deler på nett. Du kan være trygg på at dette ikke går ubemerket hen.

Jeg advarer altså med dette frode thuen om at dersom han ikke stopper det han har satt igang, kommer det et langt innlegg om moren og faren min sitt brudd. Han kan enten gi meg 12 000 kroner, så jeg kan kjøpe verdens fineste kjole. Eller 800 kroner så jeg kan kjøpe et hårstylingsprodukt jeg ønsker meg. Eller en telefonsamtale til Bærum DPS hvor han forteller at jeg fungerte utmerket uten medisiner, men at hele dette helvetet ble satt igang fordi han ikke klarte å ta til seg en beskjed jeg prøvde å gi ham i lang tid på tomannshånd, før alt havnet på nett.

Det var alt, Andrea.

Yeshua...

Stol på meg :)