3. okt, 2020

Jeg tror ikke jeg kommer til å leve mye lenger, dessverre

Jeg er egentlig ute av stand til å gjøre noe som helst. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt gikk ut av soverommet idag. Men jeg tror det handlet om at bestevennen min kom på besøk. Det eneste fornuftige vi gjorde, var å spise middag. Som jeg heldigvis klarte å kokkelere sammen. Han satte pris på det. Han sa det var hyggelig at jeg laget middag til ham, for en gang skyld. Det pleier stort sett å være motsatt. Men enda jeg er så langt nede nå, som jeg har vært på lang, lang tid, er jeg fortsatt i stand til å ha hysteriske latterkramper sammen med Mannen som skal avbildes i mitt neste male-prosjekt.

Skal jeg fortelle dere hva jeg skal male? Nei – det får være hemmelig enn så lenge. Men jeg har laget den første skissen. Den ble raskt rablet ned på et ark mens bestevenn drev med noe annet i et annet rom. Noe jeg kan vise dere, er plassen hvor maleriet skal henge. Nemlig den åpne plassen under bildet av Jesus og jeg.

Ja, jeg tenker det store bildet der er av Yeshua og jeg. Det er ikke jeg som har laget dette, altså. Jeg søkte ganske enkelt etter navnet til min bestevenninne (not really) på DeviantArt. Da fant jeg først et maleri med det samme motivet. Jeg gikk inn på profilen til kunstneren, og fant dette kunstverket, laget digitalt. Hjertet med vinger er, som mange av dere vet, mitt symbol. Jeg falt pladask for bildet, og tok kontakt med kunstneren. Vedkommende sa at jeg gjerne kunne kjøpe bildet. Dermed sendte jeg penger over PayPal, og fikk i retur en epost med bildet i veldig høy oppløsning. Dette bestilte jeg trykket på et stort lerret fra en norsk fotobutikk. Kunstneren er forøvrig brasiliansk. Og veggen var malt i den grønnfargen lenge før jeg fant bildet som skulle henge der.

I går kveld fant jeg ut hvordan jeg kunne få opp de to maleriene som henger under det store bildet. Disse har jeg malt selv. Det lille er av Enrique og meg. Og det store er Alex og jeg. Det neste jeg skal lage vil altså være av Joe og meg. På den måten vil mine tre viktige menn i livet være representert på den grønne veggen.

Visste dere forresten at kunstneren som har malt Dette Bildet også er brasiliansk? Dette var et bestillingsverk jeg komponerte sammen med kunstneren. Og det ble bestilt i anledning mitt katolske bryllup med Gud. Eller var det Yeshua? Eller begge to? Fordi jeg (trodde jeg) manglet en Brudgom i en fysisk form. Og jeg ønsket meg noe som tilsvarte et bryllupsfoto. For å finne ut hvilken kunstner jeg skulle spørre om dette, var Gud med i kulissene. Det som skjedde var at jeg var hos en som var i livet mitt før, og vi hadde en fellesmeditasjon. Da fikk jeg en visjon av at jeg satt på en huske. Samme kveld dukket det opp et maleri i feeden min på fakebook, av denne kunstneren, av nettopp en jente som satt på en huske. Jeg mener maleriet het «Be you, be free». Og dette var faktisk ikke første gang vedkommendes kunst hadde svart til ting som skjedde i mitt åndelige liv. Dermed skjønte jeg at det var han her jeg skulle ta kontakt med for å få laget bryllupsmaleriet.

Bryllupsmaleriet kom i posten rullet sammen i et papprør noen måneder før 11. august 2018 – da Konsekreringen fant sted. Men det var faktisk ikke før på dagen for Kroningen at det kom opp på veggen. Dette hadde både mamma *og* pappa hjulpet meg med. De kan begge ta æren for at bryllupsmaleriet henger på veggen i (Mini-)Himmelen. De kan også begge ta æren for den lille djevelungen jeg har blitt. Når jeg ikke blir Sett og anerkjent, kommer det virkelig frem utrolig stygge sider av meg. For det er ikke som at disse to bør ha helt ren samvittighet. Men mamma tåler jeg, hun er bare ute av stand til å Se meg – uten at hun mener noe vondt med det. Hun prøver å hjelpe så godt hun kan. Hun har tross alt tilbudt meg å betale for terapi både fordi jeg aldri klarte å fullføre noen utdannelse, og for å finne ut hvorfor jeg har et så stort behov for å føle meg spesiell. Jeg vet det kommer fra et ønske om at jeg skal bli fri fra alt det som holder meg nede.

Men sannheten er at det er slike tanker om meg er det som får meg til å føle meg mest udugelig av noe(!)

Når man skal si hvem som er skyld i at djevel-Andrea er så aktiv og virksom, bør man bare lese litt flere av innleggene på denne Bloggen, så skinner det veldig tydelig igjennom. Når man skal utpeke hvem som har skylden dersom jeg går under av håpløsheten jeg føler på, nå i disse dager, kan dere sjekke ut Dette, Dette og Dette fakebook-innlegget.

Og ps: Det er utenkelig at jeg tar mitt eget liv, bare så det er sagt. Heldigvis blir jeg tvangsmedisinert med et preparat som har både koma og død som (mindre kjente) bivirkninger. Det var derfor jeg laget Dette Innlegget på fakebook.

Det var alt.