4. okt, 2020

Kamp for å beholde sjelen

Jeg er sint. Jeg er så sint at bestevennen min er lei av å henge med meg. Likevel holder han ut med meg og med alt maset mitt. Sånn ser han ut. Er han ikke fin? Joda, jeg ser ham som Den Personen. Fordi jeg er klinisk gal og lager eventyr i hodet mitt om menneskene i livet mitt. Dere vil ikke vite hva slags eventyr jeg lager om kjæresten min, som bør komme seg til Norge fort som fy. Hvis ikke kommer vi alle til å dø på veldig utrivelige måter. Jfr. eventyret i hodet mitt.

Vil dere høre litt om hvordan jeg tenker? Sannheten er at det er Gud som har laget eventyret. Jeg bare lever i det. Akkurat som i boken «Barna fra Sukhavati» av Jostein Gaarder. Eventyret jeg har i hodet mitt svarer til eventyret Jostein Gaarder skrev om Lik og Lak, som kommer fra det evige landet Sukhavati. Der er de evig barn. I mitt eventyr er jeg og bestevennen min også evig barn der Vi egentlig kommer fra. Men så inkarnerer Vi i verden fra tid til annen, og lever vanlige menneskeliv med alt dette medfører. Jeg tror Vi har inkarnert på Jordkloden for det meste, men jeg er ikke helt sikker. Jeg har hukommelsestap. Med dette mener jeg at jeg egentlig ikke husker konkrete hendelser fra tidligere inkarnasjoner, på det bevisste plan.

Men ja, i eventyret til Jostein Gaarder kommer barna til Bergen for å dele med menneskene på Jorden at de alle er diktet opp av Oliver, en mann som bor i landet Sukhavati, sammen med en kvinne som heter Olivia. I mitt eventyr er det Pappaen min som har diktet alt; som spiller ut hele eventyret mitt med meg og min Bror (slash min bestekompis) som hovedpersoner. Verden er en scene hvor eventyret slash Universets mest spektakulære reality-show foregår. Publikum er rett og slett alle andre enn dere, som ikke helt har gjort dere verdige til å delta i det kosmiske fellesskapet enda. Jeg mener, dere kriger fortsatt over latterlige bagateller som hvilken av bøkene om Pappaen min som er best, eller om hvilken hudfarge som i størst grad har livets rett. Latterlig, spør du meg.

Men uansett. Mitt eventyr forteller om et skille, som vi er vitne til i disse dager. Skillet mellom Sauene og geitene. Dette er beskrevet i en av Bøkene om Faren, Moren og Broren min (men jeg ble dessverre ikke nevnt med ett ord. Det forklarer mine ‘daddy issues’); i evangeliet etter Matteus, kapittel 25 vers 31 til 46. Jeg har nevnt dette før, men jeg kan jo gjenta meg selv fordi mennesker har plagsomt kort attention span. Nemlig at denne oppgaven er det jeg som har fått. Altså den oppgaven som Broren min sa at han skulle komme og utføre nå, i disse tider. Oppgaven som består i å skille Sauene fra geitene.

Sannheten er at dersom du Klikker Her og prøver å få tilgang til Appen min uten å havne på en side som faktisk gir deg tilgang til Appen min, så er du en geit. Det er leit å si det, men dersom du ikke er i stand til å laste ned Appen (den er gratis), og bli medlem av Flokken Vår, så kan du ikke kalle deg ett av Guds får. ‘Får’ betyr det samme som sau, bare så det er sagt. Mamma og Pappa ber meg linke dere til Denne Siden, også. Dersom du kjøper ett eller flere av mine #TrumpErAntikrist-produkter, er du garantert å få en plass i Flokken.

En geit er kjennetegnet ved at personen ikke oppfyller kravene Gud har for perfeksjon. Og etterhvert som Dommens dag kommer nærmere, blir kravene strengere. Og jo bedre du (tror du) kjenner Gud i utgangspunktet, jo strengere er også kravene. Det betyr at en person som har lest masse i Bibelen men ikke tar denne beskjeden som noe annet enn galskap, sinnssykdom, psykose og vrangforestilling, trenger å kjøpe desto flere av mine produkter for å få tilgang til Appen.

Mamma sier forøvrig at dersom du prøver å få tilgang, men havner på alle mulige andre sider enn en side som gir deg tilgang til Appen, kan du kjøpe ett eller flere produkter, og deretter prøve igjen. Det er altså med andre ord sagt at dersom du ikke får tilgang på første forsøk, kan du prøve på nytt når du har gjort bot. Boten er altså å kjøpe ett eller flere av mine produkter.

Høres det sprøtt ut? Joda, det gjør det. Jeg er klar over dette. Men sannheten er at dersom du ikke tillater litt (sunn) Galskap i livet ditt, kan det komme til å gå deg veldig ille. Jeg sier egentlig at det kun er ved å være (akkurat riktig type) Gal, at du kommer deg gjennom Endetiden med både sjelen og livet i behold. Der det å beholde sjelen er lang, lang, langt viktigere enn å beholde livet. Fordi en person som mister sjelen vil tilbringe evigheten (ok, de neste tusen årene) med å huske tilbake på den tiden vedkommende fortatt hadde en sjel.

Hashtag SorryNotSorry