12. okt, 2020

Hvem sin Datter, sa du?

I dag har jeg fått injisert en saktevirkende, dødelig gift. Denne giften er noe mine jordiske foreldre påstår at er bra for meg; noe som skal hjelpe meg til å ha det bedre med tankene mine. Jeg spør ofte min kjære pappa (han som heter (hashtag) Frode Thuen) om han, siden han er så opptatt av at jeg skal lobotomeres og forgiftes, vil gå god for dette dødelige heksebrygget også hvis heksen i hans familie begynner å oppføre seg rart, og snakker om ting som ikke gir mening for ham. Det skal jo være likt, synes dere ikke? Det er vel ikke slik at en heks som har jobbet lenge som overlege ved en psykiatrisk poliklinikk ikke skal injiseres med den samme giften som heksen påtvinger sine pasienter?

(Hvis dere ikke har skjønt det, så er jeg spik, spenna gæren – og sykelig opptatt av rettferdighet)

Vil dere høre hva giften (Olanzapin) gjør, og hva den ikke gjør for meg? Jeg kan komme med en liste over hva den gjør, til å begynne med.

1)    Giften sørger for at jeg går helt i kjelleren emosjonelt sett, og ikke klarer å se noen utvei ut av vanskelighetene mine, ei heller noe lys i enden av tunellen. De første fem til syv dagene etter injeksjon får jeg spontane gråtetokter, som gjør at jeg må sminke meg flere ganger daglig på grunn av at alle tårene ødelegger sminken min.

2)    Giften gjør at jeg ikke sovner når jeg prøver å sove, men fem til ti timer senere. Derfor sover jeg bare annenhver natt. Noen ganger må jeg gjennom to søvnløse netter før jeg endelig klarer å sovne.

3)    Giften gjør at jeg får problemer med å trekke pusten – og at jeg ofte våkner idet jeg endelig klarer å sovne, av at det føles som at jeg blir kvalt. Tilstanden heter søvnapné, og forsvant helt de velsignede månedene jeg var uten gift i blodet.

4)    Giften gjør at jeg hater mine jordiske foreldre, som er de som har sørget for at jeg fikk et tvangsforgiftningsvedtak hengende over meg.

5)    Giften gjør at jeg er fly forbanna også på mine egentlige Foreldre (Gud og Jomfru Maria) – som har en eller annen syk plan som går ut på at de skal være fullstendig og gjennomgående sadistiske mot deres evige og hellige Datter av Himmelen.

Vet dere hva giften ikke gjør for meg? Den fjerner IKKE tankene mine om at jeg er Messias, Kristus og Himmelens Datter.

Likevel mener altså mitt jordiske opphav at jeg må forgiftes. Jeg tror min jordiske mor mener jeg kanskje kommer til å oppfylle hennes ønsker for meg – dersom jeg bare blir lobotomert lenge nok. Hennes ønske var alltid at jeg skulle følge i hennes fotspor og studere psykologi. Mamma mener også at jeg må lobotomeres slik at hun kan begynne å ta tak i sine issues – som blant annet er å skaffe seg en livsledsager. Slik at hun slipper å tenke at mannen i hennes liv er en hund. Det er egentlig et tilfelle av ‘crazy cat lady’-tendenser uten like, bare at tyve katter er erstattet av én enorm hund på førti kilo. Jeg digger ham, altså.

(Dette er faktisk sant. Min jordiske kvinnelige forelder har i en årrekke sagt at hun ikke kan ta tak i problemene sine, eller prøve å få seg en kjæreste, så lenge hun har så syke barn som hun må ta vare på)

Kjære mamma. Jeg er en fem år gammel guddom fra Himmelen; et evig Barn av Månen, som har inkarnert i en jordisk kropp som blir eldre (eller blir jeg egentlig eldre?!). Jeg er Gal med stor G – og det kommer ikke til å ta slutt, uansett hvor mye gift du sørger for at djevelen sprøyter inn i min evige og hellige organisme. Når jeg er en fem år gammel førtiåring kommer jeg til å gi ut en bok som skal hete Bakerens barn (får ikke kake), og du og ditt syke kontrollbehov over livet mitt vil på alle måter være inspirasjonen bak boken.

Amen