19. okt, 2020

Søster Kristus

God dag. Sier hun, enda klokken er 00:32. Apropos dag. Gjett hvilken sang stemmen i hodet mitt ba meg sette på, nå som jeg skal skrive dette innlegget. The Great Day (Second Coming) fra et album omhandlende historien til min Hellige Familie – med meg og mitt komme som klimakset. Nemlig.

Det er snakk om Herrens dag, den store og strålende. Men ‘Herren’ sitter på benken enn så lenge, og venter i spenning på at Det Norske Folk skal få øynene opp for Søsteren hans. Det er meg. Jeg er Søsteren til Herren. Og her er ‘Herren’ brukt om Broren min, ikke Faren min. Men begge to er høyst levende menn i livet mitt. Jeg er faktisk så heldig. Jeg er bestevenn og Søster til Yeshua. Og forlovet med og Datter til Gud. Han som heter Yahweh. Men tro meg når jeg sier at Faren min har så mange navn, i sine utallige uttrykk gjennom historien, at ett navn ikke er dekkende for hvor allsidig Guden vår er. Dette er forøvrig...

Jesu annet komme.

Det er bare det at Jesus (eller Yeshua, som han foretrekker at jeg kaller ham) later som han ikke er med på dette spinnville eventyret jeg har i hodet mitt. Men han er det. Han er med meg i alt jeg gjør; han leser hjertet mitt som ingen andre. Og vi kan også kommunisere telepatisk, enda det er superduperhemmelig, og ikke noe vi snakker høyt om.

Neste sang som begynte å spille, er Denne. Den heter Parade, og synges av norske vikinger. Sangen som tok meg gjennom alle angstene mine for endetiden – lenge før endetiden i det hele tatt var påbegynt. Saken er at det vi står overfor nå, har jeg vært innforstått med i sånn cirka elleve år. Og i ni år har jeg kanskje vært Kristus. Hva mener jeg med det? Den femte oktober 2011 fortalte Gud meg at jeg er Jesus. Etterhvert forstod jeg at dette ikke er tilfelle – og at ‘Jesus’ faktisk ikke er den samme som ‘Kristus’. At det to av Oss. Meg om min Bror, med andre ord.

Hvor sprøtt dette enn virker, så er det virkeligheten min. Mennesker med høygafler og horn ledet av professor, psykolog og samlivsekspert Frode Thuen sørger for at jeg blir forgiftet med en saktevirkende gift, på grunn av virkeligheten min. Det er kjemisk lobotomi, ble jeg fortalt. Men nok om det. 

Var det noe mer?

Naturligvis. Dette er Jesu annet komme. Men det er du som skal komme ut av skapet. Altså ikke Jesus, men Kristus. Så nå skal du dele tre viktige detaljer fra denne helgen.

Jaha?

Nummer én:

Jeg skjønner ikke hva du snakker om. Men jeg får bare skrive og se hva du har på hjertet, Broshan.

Det jeg tror Joey mener, er hvor jeg har vært denne helgen. Men jeg får ikke lov til å dele det. Mye på grunn av hva tv-kanalen Visjon Norge gjorde i starten av Koronatiden. Hva da? De mente at store pengegaver krevdes for å motta forbønn slik at man holdt seg friske fra dette skremmende viruset. Gud syntes det var forkastelig, likevel sendte ham meg til et hotell som på alle måter samarbeider med Visjon Norge, et halvt år senere. Hotellet var veldig koselig, og jeg hadde det igrunn fint der. Bortsett fra at det for min del var et opphold mest av alt for å hvile. Jeg har egentlig bare sovet og spist denne helgen.

Bra, vennen min. Nummer to:

Æææææhhh jeg skjønner ingenting. Men jeg tror jeg skal dele hva du sa på telefonen tidligere i kveld. At jeg virkelig er en femåring, med alt det innebærer. Det var en slags anerkjennelse, følte jeg. Unnskyld at jeg lar mitt nærmest tvangsmessige behov for rettferdighet lage så mye krøll. Både for min del i mitt eget liv, og i relasjonen Oss to imellom.

Det går bra, altså. Jeg synes du er fantastisk og skjønn, både når du er fem år og når du er trettito. Skal jeg fortelle deg den tredje detaljen du skal dele?

Ok...

Denne Videoen.

Det var alt?

Det var alt. Du skal få komme ut av skapet snart, altså. Jeg lover!

Jeg hater Markus 13:32 - - - 

- Jesus og Kristus

Ps: Broren min ber meg dele min profiltekst fra fakebook, før jeg får lov til å avslutte. Der står det altså...

To tell you the truth: Our 'shepherds' want us gone.
I'm the White Rabbit 🐰 and the cure for covid19