31. okt, 2020

Bakerens barn må lage sin egen kake

Hvorfor slutter ikke Andrea å være gal, enda vi sprøyter henne full av gift sammenliknbar med kjemisk lobotomi? Det handler om at Andrea ikke vil å slutte å være gal. Hun ønsker, og hun kjemper med nebb og klør for, å få lov til å tenke de ‘gale’ tankene sine – uten at foreldrene hennes legger seg opp i det og prøver å fjerne det de mener er uhensiktsmessige tanker. Lever vi i et land med tankefrihet? Ikke når foreldrene dine har studert i seks (+) år og kan smykke seg med psykologtittelen. Visste dere forresten at boken jeg skal skrive vil hete Bakerens Barn (Får Ikke Kake), og vil være en drøfting av hvordan det å vokse opp med tre (?) foreldre som er psykologer, ødelegger deg fullstendig.

Jeg hører på Denne Sangen, og lengter etter Moren og Faren min – mine egentlige foreldre. De vet litt bedre hva jeg trenger, enn min jordiske mannlige og kvinnelige forelder. De der kan dere få billig av meg. Jeg har så mye imot dem nå, at jeg idag fortalte Enrique (Manuel Sanchez – han er Gud btw) at jeg ikke ønsker at min jordiske kvinnelige forelder deltar som gjest i bryllupet vårt. Bryllupet som vil være vårt tredje Hieros Gamos. De to første var uten Brudgommen i sin fysiske form – men med meg som en Hellig Nonne. ‘Hieros Gamos’ betyr for øvrig ‘Hellig Bryllup’, og er omtalt i Denne Wikipediaartikkelen.

Jeg sa til Enrique at jeg ikke ønsker å ha moren min i bryllupet vårt. Han sa jeg måtte gi det tid, og at mye kan endre seg frem til vi gifter oss. Jeg sa til Alex at jeg ikke ønsker moren min i bryllupet til Enrique og jeg. Alex sa også at jeg måtte gi det tid. Jeg vet ikke om jeg klarer å tenke på moren min som noe annet enn en stor slange; en basilisk, som ligger på brystet mitt og både kveler meg og forgifter meg på samme tid. Jeg føler moren min er et så vondt element at jeg aller helst bare skulle kuttet kontakten med henne fullstendig.

Men min mor kan jeg heldigvis *nesten* tåle, i veldig små, sjeldne doser. Min far sin kone er ikke en person jeg kan si det samme om. Og på grunn av mitt ønske om å ikke måtte forholde meg til henne lenger, vil ikke min far ha noe som helst å gjøre med meg. Det er en vond situasjon på alle måter, og jeg savner faktisk å snakke med pappa frode. Det er bare vondt at han har gitt meg det forbeholdet at ønsker jeg å være i livet hans, er jeg nødt til å ha hans kone i livet mitt også. Og det er dessverre ikke en mulighet. Enda så gjerne jeg skulle ønske jeg kunne male på meg et smil og late som at kvinnen han er gift med ikke har brukt hele livet mitt på å bryte meg ned. Ja, sånn er altså saken sett fra mitt ståsted. Jeg vet at pappa frode er uenig. Men ens virkelighet er jo, uansett hvordan du vrir og vender på det, subjektiv. Og i min virkelighet er pappas kone det mest destruktive elementet jeg har vært borti i noe liv, noengang. Dessverre.

Dere må forøvrig ikke tro jeg husker mine tidligere liv. Jeg er like hardt rammet av hukommelsestap som dere andre. Men jeg blir jo fortalt ting. Jeg ble for eksempel fortalt at grunnen til at jeg lengtet sånn etter å være en Katolsk Nonne, var fordi jeg har levd så mange liv på den måten tidligere. Dette ble jeg fortalt av en synsk person i 2014 eller -15. Det er en sjanse for at den synske damen også fikk vite at Gud sa jeg var Jesus, allerede da. 

For det er jo ikke som om de tankene er noe nytt. De tankene har jeg hatt siden 5. oktober 2011. Men hver gang jeg begynner å snakke åpent om mitt hjertes sannhet, sørger moren min for at jeg blir lobotomert. Moren min er antikrist i den forstand at hun er allergisk mot den delen av meg som faktisk er Kristus. Det har hun alltid vært – og hun er til og med allergisk mot den parfymen jeg kjøpte etter å ha lett lenge etter en duft som tilsvarte den lukten som fylte den lille hybelen min i Kristiansand, den dagen jeg ble salvet av Gud. Det skjedde forresten i 2010, mens jeg skrev mitt første blogginnlegg om reinkarnasjon, om hvordan dette er sannheten om hva som skjer når du dør.

???

Vi skal skrive resten av innlegget i samtaleform. Kan du ikke fortelle hva du og Alex gjorde idag?

Fordi jeg aldri ser på verken tv, YouTube eller Netflix alene, trengte jeg en tv-titte-kamerat som moralsk støtte – for å få med meg en serie jeg ønsker å se alle episodene av.

Som heter?

Warrior Nun. Den kom på Netflix denne våren.

Kan du dele det du innså idag?

Vi så episode tre av serien, og jeg innså at helt i starten av Koronatiden drømte jeg om klosteret som Ava befinner seg i – lenge før jeg i det hele tatt visste om serien.

Du drømte at du var i et kloster som så helt likt ut som det i serien?

Jeg drømte at jeg var i klosteret fra serien jeg kom over på Netflix noen måneder senere, og lærte meg å bli som et barn igjen.

Det var egentlig alt. Matteus 18:3

- Jesus og Kristus (sistnevntes navn er Andrea Isabel Thuen)