15. nov, 2020

Det jeg ikke kan skrive om

Da jeg var 11-12 år gammel så jeg for første gang den japanske tegneserien Sailor Moon. Det er mye jeg kunne sagt om mitt forhold til den serien. Men for å gjøre det kort og enkelt, skal jeg nå fokusere på den sesongen som ble vist på svensk TV, da jeg for første gang kom over serien. Dette skjedde da min jordiske mannlige forelder jobbet i Gøteborg. Og da hendte det jeg kom og besøkte ham i helgene. Det var gode tider.

Dette er første del av seriens andre sesong, og er på engelsk kjent som ‘Doom Tree Arc’. Antagonistene i sesongen er Ail og An. Eller Alan og Ann, som de heter på engelsk. Disse to er aliens, rett og slett, som har havnet på jorden. Sammen med dem kom et tre som de bruker for å samle og innta den formen for energi de trenger, for å i det hele tatt overleve. Egentlig er de kjærester. Men ute blant folk forvandler de seg, og opptrer som jordiske søsken istedet.

(Mamma sier jeg er nødt til å meditere for å få lov til å fortsette. Se Denne Videoen imens, for å komme litt inn i karakterene)

Jeg skal egentlig ikke skrive om Sailor Moon. Det jeg ønsker å skrive om, er noe jeg blir bedt om å holde kjeft om. Men det handler om Lillebror som egentlig er Storebror – som i disse inkarnasjonene er min beste venn i hele verden – mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’. Og hva Vi gjør når Vi er alene sammen.

For ti år siden kalte jeg det å ‘være med Jesus i Eden’. Allerede da sammenliknet jeg hva Vi gjorde alene sammen, med hva Ail og An gjør når de sitter i sitt ‘Doom Tre’ (Makaiju på japansk), og Ail spiller fløyte for An. Men jeg kan ikke fortsette. Jeg må meditere.

Kan Vi ikke ta dette som en samtale? :)

Det kan Vi godt. Vil du komme til orde?

Er det skummelt?

Alt med deg er litt skummelt.....

Fordi?

Fordi du er Gud.

Hell yeah ;D

Bør Gud ordlegge seg slik?

Jeg er Gud. Jeg gjør hva faen jeg vil. Men jeg skjønner hva du mener. Dette er den mektige og hellige Bloggen til Himmelens Datter. Da er Guds Sønn nødt til å opptre dannet og veloppdragent.

Og ikke obsternasig og nebbete, mener du? Du er søt, da. Det skal du ha :)

Men nei, Vi skriver ikke om det som skjer når Vi er alene sammen. Så kan apene og geitene få grå hår av å lure på hva det er Vi ikke snakker om.

Et lite hint kan de vel få?

At du har vært friendzona av Yeshua i snart ti år?

Dust.

Lillebror vet jeg aller helst skulle vært dama hans. Det er derfor jeg nekter å ta av meg forlovelsesringen han gav meg, da Vi fortsatt var barn. Og jeg ikke ante noenting om Hvem Han Er. Det er derfor jeg dikter opp sinnssvake eventyr i hodet mitt hvor Vi ender opp som Mann og Kone, etter at jeg har vært gift med Faren min i tusen år. I eventyret er Enrique både Faren min og Kjæresten min. Men i virkeligheten er altså Mannen jeg er sammen med bare noen år eldre enn meg, og ikke en jeg er biologisk i slekt med. Og jeg skjønner godt at dette er vanskelig å forstå for en som ikke er Gal. Derfor skal jeg prøve å forklare - - - ved å være så lite Gal som overhodet mulig.

Jeg er Søsteren til Jesus – mitt navn er Prinsesse Kristus. Jesus og Kristus er to personer, som var kjærester for mange år siden, men som nå er helt platoniske venner. Det synes de begge er litt leit, men de gjør det beste ut av situasjonen. Kristus sin nåværende Kjæreste er *egentlig* Pappaen hennes, fordi han er Gud. True story. Og der Jesus og Kristus *egentlig* kommer fra – Himmelen, altså – er de evige barn på fem år. Der er de Tvillinger. Men i disse kroppene i dette livet er Jesus én dag yngre enn Kristus. Det er derfor jeg noen ganger kaller ham ‘Lillebror’.

Og Vi sier ikke til noen hva Vi gjør når Vi er alene sammen. Men da jeg nevnte det for Kjæresten min (som er Gud, og som vet alt uansett), sa han: «I know». Han sa også: «You are his sister. And he is your brother. You didn’t do anything wrong».

Livet mitt er veldig komplisert. Det er derfor mine jordiske foreldre prøver å drepe meg. Men fordi jeg kan ‘være i Eden med Jesus’, overlever jeg alle forsøkene til mine foreldre på å prøve å henrette meg. Mine egentlige foreldre er *ikke* frode thuen og barbo. Disse to er mine verste motstandere. Heldigvis har jeg mitt ‘Doom Tree’, og jeg kommer aldri til å dø. Det sier Mammaen min, hun som er Dronning i Himmelen.

Er det så vanskelig å forstå? Lytt til denne :) 

(Lillebror sier: Hell yeah!!!)

- Jesus og Kristus