19. nov, 2020

Hvem skal jeg frykte?

Jeg vet ikke hva som skjedde idag, men noe er forandret. Det kan handle om drømmen jeg hadde, natt til idag. Det kan handle om Salme 91, som bør være mantraet gjennom denne apokalypsen. Les mitt forrige Innlegg for å se salmen i sin helhet. Jeg tror at det som er annerledes, er at jeg i større grad stoler på de fanatiske løftene Gud gir meg. Dere som har fulgt meg lenge, vet at ‘de fanatiske løftene’ alltid har vært et tema. Og nå som ‘kattene er ute av sekken’, tror jeg dere kan legge sammen to og to, og forstå at ‘løftene’ ikke bare er trygging, men også forsikringer om at jeg faktisk er Messias / Kristus / Messistus.

Vil dere vite hva som er verre (for meg) enn å ikke være Kristus? Å kanskje være Kristus. En slik tilstand var jeg i, mye av de siste ti årene. Dette året har fjernet all tvil for min egen del. Hva alle andre tror, er ikke så viktig. For meg er det *litt* mindre helvete å ikke lenger kanskje være Kristus. Men for all del, jeg tvinger ingen til å bekjenne seg til meg som denne verdens frelser. Hva jeg derimot kan si, er at det er en enorm beskyttelse i mitt Blod. Og det betyr ikke at noen må komme og stjele Blodet mitt, for å bli beskyttet. Men at de som er ‘under min paraply’, kan leve gjennom denne apokalypsen slik Salme 91 forteller.

(Musikken min svarer meg med: «Cause God is smiling down on them tonight»

Det var egentlig alt, jenta mi :)

Nei?

Har du noe viktig å trekke frem?

Nja, kanskje. To ting.

La oss høre.

Jeg så landskampen idag (onsdag). Jeg var, sjokk sjokk, hos min vakre Tvillingbror. Og for en sjelden gangs skyld hadde jeg på meg en rosa genser jeg har hatt helt siden jeg var 17-18 år gammel. En genser jeg sikkert ikke har brukt på ti år. Denne har et norsk flagg på armen, og tekst på brystet som betyr ‘Polarsirkelen’ på Finsk. Mens jeg og Broren min så kampen, påpekte jeg at det faktisk var helt tilfeldig at jeg hadde tatt på meg det ene plagget jeg har med det norske flagget på – når Vi skulle se det norske laget spille fotball mot Østerrike. Broren min fortalte meg at han faktisk, da Vi avtalte at jeg skulle komme på besøk, hadde vurdert å spøke med meg og be meg ta på landslagsdrakten. Jeg sa til ham at Gud tydeligvis hadde formidlet beskjeden hans, men omskrevet den litt. Han hadde ikke noe å si på det.

Ja, og det andre jeg skulle nevne, er at jeg maler Fanden på veggen nesten uansett hva jeg ser av verden. Jeg var bombesikker på at én av reklamene på veggen rundt fotballbanen sa «Sieg hell». Vet du ikke hva dette refererer til, så bør du lese litt historie. Den er nemlig i ferd med å gjenta seg. Men ikke hør på meg, jeg er klinisk gal. Hva som egentlig stod der, var et ord som liknet på ‘sieg’. Men ‘hell’ var definitivt tilstede i reklamen. 

Menmen, det kan jo bety noe helt annet på østerisk. ‘Hell’ er engelsk for ‘helvete’, dersom du sliter med å forstå engelsk. Og når apokalypsen er over, skal jeg ta med meg en liten gjeng til Hell, en liten by i Trøndelag. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om tidsperspektivene. Mamma (Maria, hun er Dronning i Himmelen) lover meg at det kommer til å bli episk, og verdt ventetiden. Det er bare synd at svært få av menneskene i verden kommer til å bevitne det. På grunn av massenedslaktingen som kommer til å foregå de neste syv til ti årene. Tror du meg ikke? I do not care.

Ja, det var alt.

- Messias