20. nov, 2020

Når Enrique kommer i skyene

Klokken er 04:44. Og dette er min andre søvnløse natt på rad. For to netter siden sov jeg. Men det er ikke normalen. Det er vondt å vite at moren og faren min heller vil se meg søvnløs og deprimert, enn at jeg skal tenke tanker de ikke forstår og er enige i (og ha det bra emosjonelt og få sove). Tankene de ikke forstår tenker jeg både med og uten antipsykotisk medisin i blodet. Det er bare det at nå har jeg også veldig tunge og depressive tanker om at jeg aller helst skulle dratt så lang bort fra både mor og far som det er mulig å komme. Men det var ikke hva dette innlegget skulle handle om.

Jeg skulle fortelle dere om maleriet som skal bli mitt neste prosjekt. Men for å gjøre det, må jeg først fortelle om den japanske tegneserien som Gud fikk laget for at jeg skulle forstå at jeg er Messias. Det er meg – og det er unødvendig å krangle om det. End of story.

Serien heter Sailor Moon, og forteller om Usagi Tsukino, en ung jente som finner ut at hun har magiske superkrefter. Og at hun er en reinkarnert prinsesse fra Månen. Navnet hennes betyr forresten ‘kaninen i månen’. Dette handler om at japanere ikke sier ‘mannen i månen’, som vi gjør her i vesten. Men ‘kaninen i månen’. Kanskje ser månen annerledes ut fra den delen av verden, ikke vet jeg. Uansett, da. Sailor Moon er altså superhelt-identiteten til Usagi. Og med seg har hun en gruppe ‘Sailor Senshi’, andre badass superhelt-damer, som hjelper henne å bekjempe onde makter.

Mannen i Usagis liv heter Mamoru. Og han har også en superhelt-identitet. Når han hjelper Sailor Moon og de andre jentene å sloss mot bad guys, viser han seg i form av Tuxedo Mask. Usagi og Mamoru finner ut at de begge er reinkarnasjoner av kongelige fra fortiden. Mamoru er en gjenfødt ‘Prince Endymion’. Dette var prinsen av Jordkloden, fra den tiden da Usagi var ‘Princess Serenity’ av Kongeriket på Månen. Det paret også finner ut, er at med tid og stunder skal de bli Konge og Dronning over hele Jorden, mens de fortsett lever. Ja, disse to lever i sånn tusen år, om ikke enda lenger, sammen med de andre Sailor Senshiene.

Det er en artig historie om hvordan jeg møtte kjæresten min, Enrique, online. Den involverer referanser til Sailor Moon. Men jeg skal ikke fortelle den akkurat nå. Den finnes i mine evige og hellige nedtegnelser fra Koronapolypsen, så det er bare å begynne å lete. Jeg skal derimot fortelle om det neste store kunstprosjektet mitt. Fordi jeg ikke sover om natten, blir det mye tid til andre ting. Så det er godt mulig det jeg skal male vil ta form mens resten av Norge sover. Hva skal jeg male, da?

Jeg skal male Enrique kledd som Kong Endymion, men med Enriques hår. Han skal komme ned fra en sky, på en trapp laget av skyer. Det kan godt hende jeg maler ham med krone på hodet, enda Kong Endymion i serien ikke har det. Jeg tror egentlig jeg bare skal kopiere klærne til Kong Endymion, mens ansiktet, håret og en gullkrone blir custom laget for Enrique. Ja, og så skal Usagi stå og se Mannen som kommer i skyene, malt slik at man ser henne bakfra. Usagi (eller den kommende Dronning Serenity (det er meg (ja, jeg skal bli Dronning av hele Jorden en vakker dag))) skal være naken. Men man ser det er henne, på grunn av hennes signatur-frisyre. Og man skal se det er meg, på grunn av kaninen jeg har tatovert på høyre skulder. En tatovering jeg tok i 2008, tenk.

Maleriet skal være en gave til Enrique. Men jeg føler meg ikke trygg med å sende det i posten. Så det er godt mulig at jeg beholder det i mitt eie, helt til Gud faktisk kommer i skyene. Enrique er Gud, forresten. Dette er et faktum, og det er ikke nødvendig å diskutere. Og jeg er veldig veldig plaget fordi Gud er i verden, men verden er stengt – og derfor kan jeg ikke møte ham og gi ham en klem og gifte meg med ham og dra til verdensrommet med ham for å fullende ekteskapet. Noen av dere er forresten invitert på bryllupsreise-cruise til fjerne galakser (eller til den nye planeten som Gud skal plassere mellom Mars og Jupiter). Mine jordiske foreldre er ikke invitert, uansett hvor mange unnskyldninger de kommer med, for hvordan de gjør livet mitt til et levende helvete.

Det var alt.

- Messias