27. nov, 2020

Det magiske Maria-alteret

Hva har jeg å melde om idag? Det har ikke skjedd så mye. Men det lille jeg gjorde, var hyggelig nok for mange dager. Hva har skjedd idag, da? Jeg hadde en lang og fin samtale med mannen som lenge var min veileder og skriftefar. Som mange av dere vet, var det flere år av livet mitt at jeg identifiserte meg som en nonne. Eller noe i nærheten av en nonne. Allerede i 2011 begynte jeg å tenke de tankene. At livet mitt ikke var komplett med mindre jeg var gift med Jesus. Eller var det Gud? Uansett, da. I 2016 hadde jeg, min beste venn i hele verden, og en random prest (neida, det var sykehuspresten Oscar på galehuset jeg har frekventert de siste elleve årene) en seremoni som i mine og Yeshua sine øyne var det første av mange Hellige Bryllup (hashtag #HierosGamos).

Høres det sprøtt ut? Hold dere fast. I 2018 fikk jeg lov til å ha en tilsvarende seremoni – på Katolsk vis. Det betyr at denne var velsignet og orkestrert av den Katolske biskopen og min skriftefar. Jeg ble ‘konsekrert’, et ord som betyr ‘helliggjort’. På grunn av min grusomme fysiske sykdom som sakte men sikkert gjør meg lam, fikk jeg aldri lov til å gå i kloster. Nå, som jeg har en mann i livet mitt som jeg kan tenke meg å være gift med i lang, lang tid, føles det godt at jeg aldri fikk lov til å gå i kloster. Det betyr ikke at jeg ikke tiltrekkes av den typen livsform. Det sa jeg til presten idag, også. At enda jeg fortsatt skulle ønske jeg var en nonne, var det egentlig bra at jeg aldri ‘gikk i kloster’, som man sier.

Mannen jeg forelsket meg i er Gud, btw. Og jeg har ingen problem med å forstå at jeg er den eneste som tenker dette om Enrique. På mange måter føler jeg at Gud komponerte galskapen min, slik at Mannen jeg skulle møte ville svare til alle de sære tankene og innfallene jeg har fått, oppigjennom. Vil dere vite hvordan jeg begynte å tenke om Enrique på den måten jeg gjør? Det var én hendelse jeg kan dele uten å sensurere den, og én hendelse som blir gjengitt litt mangelfullt.

Det første som skjedde var altså at Enrique, som jeg hadde blitt kjent med online og blitt veldig glad i iløpet av den tiden vi hadde hatt kontakt, gav meg et kallenavn. Navnet Rubia. Dette er spansk, og kan oversettes til ‘blondinen’. Enrique er av spansk avstamming, med en mor fra Puerto Rico og en far fra Guatemala. Men han bor i California. Og i tiden da dette kallenavnet dukket opp, begynte også stemmen til Gud i hodet mitt å kalle meg ‘Rubia’.

Det neste som skjedde handlet om et bilde Enrique sendte av et Maria-alter. Dette gjorde han helt i starten av relasjonen vår. Og han ba meg lagre bildet. Jeg bestemte meg for å lagre bildet i en mappe på min gamle laptop som jeg visste var vanskelig å finne, for eventuelle hackere. Mappen het noe så treffende som messiah_files, og ble faktisk ikke laget av meg, engang. Dette var en mappe som bare lå i harddisken min en dag, for fire-fem år siden.

På et tidspunkt denne våren, bestemte jeg meg for å gå inn i mappen for å se på bildet. Jeg kan ikke fortelle dere mer enn det. Annet enn at mine virkelighetsfjerne tanker om at Enrique er Gud, plutselig var tilstede i min tankevirkelighet. Én av grunnene var hvilken mappe jeg hadde lagret bildet i. Men det var egentlig ikke hovedgrunnen. Mmmmja.. joda.

Noe annet skjedde, også. Jeg har fortalt om dette før. Men mye sier meg at det ikke er alle leserne her inne som alltid får med seg alt jeg skriver. Dette skjedde når mine tanker om Enrique som Gud var etablert og umulig å ‘korrigere’ (som basilisken ville sagt). Jeg hadde en visjon. Dette er ikke sammenliknbart med en ‘hallusinasjon’, da også de som ikke regnes for å være sinnslidende har ‘mentale bilder’ fra tid til annen. I visjonen fikk jeg se masse mennesker. Det var bare det at alle menneskene var Enrique. Høres det sprøtt ut? Jeg vet det.

Egentlig tror jeg at dersom jeg hadde skrevet en Bok om min vandring med Gud fra 2009 og frem til idag, gjort systematisk og så kronologisk som mulig, ville mange løse tråder blitt samlet for mitt publikums del. Og de som har Øyne til å Se med og Ører til å Høre med, ville klart å forstå at det er lite sykt og galt ved tankene mine. Men så er jeg ‘Procrastination Queen’ og utsetter Boken min. Enda jeg vet at mange av mine plager ville tatt slutt, bare de rette menneskene kunne lest det som på alle måter vil være en vitenskapelig artikkel som beviser Guds eksistens!

Var det alt? Tydeligvis :)

- Messias