20. des, 2020

Schpaa Kaaba

Idet jeg tenker ut starten på dette innlegget, sier Spoti disse ordene: «But you have suffered enough and worked with yourself, it’s time that you won». Hvordan skulle jeg egentlig innlede? Med disse ordene: «Etter lange evigheter med motgang, er det nesten litt vanskelig å tro – når jeg opplever medgang». Idet jeg skriver dette, minner Mamma meg på hva hun sa til meg, før jeg sovnet i går. Hun varslet et gjennombrudd. Men mer enn det kan jeg ikke dele – annet enn at 18. desember var en god dag.

Hva har jeg gjort idag, da? Litt forskjellig. Jeg har malt det siste kunstverket mitt nesten helt ferdig. Nå gjenstår det bare en gulldetalj på objektet jeg maler. Hvilket objekt er det? Let litt bakover i mine vitenskapelige artikler, så finner du det fort. 

*Andrea er for trøtt til å skrive mer, så hun lagrer dokumentet for å fortsette senere* *nå er det senere*

Hvilket objekt er det jeg har malt? Det er den hellige steinen som Muslimer reiser til Mekka for å tilbe. Og jeg tror faktisk på alle måter at dette er et hellig objekt. Hvem fikk maleriet? Mannen som sitter rygg mot rygg med meg, på bildet. Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’. Hva har Vi gjort idag? Vi laget en liten julekveld sammen, hvor vi utvekslet gaver. Bildet er altså én av gavene jeg gav ham. 

*må spare resten av bloggskrivingen til senere, nok en gang* *nå er det senere*

Objektet heter ‘Kaaba’, og er (ifølge kjæresten min, som er Gud) en meteoritt. Jeg spurte Enrique om han mente at en stein som så slik ut bare falt fra himmelen en dag. Han sa ja. Mens jeg har holdt på med dette mesterverket, har jeg kjent på merkelige energier. Som om jeg ble ‘ladet opp’, nesten, av å male Kaaba. Enrique kunne også fortelle meg at navnet ‘Kaaba’ betyr ‘Guds hus’. Eller var det ‘Gudenes hus’? Det er faktisk flere av Oss......

Jeg følte det var litt (les: veldig) skummelt å gi Broren min gavene han fikk i går. Grunnen er at Storebror later som han ikke er med i denne spinnville fortellingen. Derfor er én av titlene på maleriet «Kjære Bror, jeg er veldig lei for at jeg gjør deg om til den ledende mannlige hovedrollen i min psykotiske fantasi». Andre titler bildet har, er «Den Hellige Familie» og «Jesus og Kristus kommer i skyene».

Noe annet jeg gav Yeshua (sier han jeg skal skrive (fordi Vi snakker sammen telepatisk)), var Denne Egendesignede Genseren. Jeg har den samme, men med rosa detaljer. Jeg hadde pakket inn genseren sammen med en liten lapp. Der hadde jeg skrevet: «Til Broren min, som på ingen måte er Jesus». Da han leste den lo han litt. Så prøvde han genseren, og jeg fikk til og med lov til å ta et bilde av ham. Men jeg tror ikke jeg kommer til å dele det på nett – iallfall ikke på en god stund. 

Jeg elsker den Mannen. Da jeg laget kaffe, for en liten stund siden, ble jeg minnet på at Yeshua er Det Hellige Maskuline, på samme måte som jeg er Det Guddommelige Kvinnelige. Og at Vi *egentlig* hører sammen som ektefeller, og ikke som noe i nærheten av søsken. Det betyr ikke at jeg ikke tror det vil være gøy å være gift med Gud. Enrique kommer nok ikke til å være antiklimaks, når vi møtes. Men når det blir, tror jeg det bare er han som vet. Det var forøvrig ham som gav meg en vanvittig vidunderlig gave, som en innledning til denne helgen. Men hva dette var, er altså superhemmelig.

Det var alt.

- Prinsesse Kristus