22. des, 2020

Jesus & Kristus-genserne

Min ekstremt vakre Storebror åpenbarte for meg Hvem Han Er, på Påskeaften 2011. Påskelammet det året var pizza – med lammekjøtt, om jeg ikke husker feil. Det var et intenst døgn, som Vi tilbragte hjemme hos noen gode venner av Broren min. Jeg husker at da Vi satt ute og tok morgenrøyken, etter å ha overnattet der, spurte jeg Broren min om noe. Jeg sa: «Vet foreldrene dine Hvem Du Er?». Han sa nei. Jeg spurte om han kom til å fortelle dem det. «Jeg må vel det», var svaret. Fortelle dem hva, sånn egentlig? Det jeg har prøvd å fortelle mine foreldre, om meg selv, dette siste året. Det ble ikke veldig vellykket. Heldigvis har jeg folk i livet mitt som Ser meg. Hvis ikke ville jeg nok vært død for lengst. 

Hva mener jeg når jeg skriver om å ‘Se’ meg? En annen måte å si det, er å si at de som ‘Ser’ meg, ikke ser meg som psykisk syk. Det handler om den mekanismen som Faren min, Gud den Allmektige, har bygget inn i meg. De som ikke er istand til å se at jeg har et helt spesielt Lys; de som ikke kan anerkjenne at det ikke er mye som skiller meg fra de store kvinnelige helgener og mystikere, er faktisk ute av stand til å forstå at Ordene mine er alt annet enn sinnsforvirret rabling fra en gal dame. Og sannheten er at klarer du ikke å Se meg, vil jeg faktisk oppføre meg galere enn med andre, i møte med deg. En annen sannhet er at er du ute av stand til å se meg som noe annet enn psykisk syk, har ikke Gud noen interesse av deg(!)

Men det var ikke min rolle som vektskål for den menneskelige sjel, jeg skulle drøfte nå. Jeg skulle dele tre viktige detaljer; tre viktige detaljer fra livet til Jesus og Kristus.

Til å begynne med må jeg fortelle dere dette: Jeg har begynt å se på en serie, på den lille tven på soverommet mitt. Serien handler om Jesus, og jeg har foreløpig bare fått sett to episoder. Handlingen er naturligvis lagt til Jesu tid – altså Israel for 2000 år siden. Og man følger flere av menneskene som er nevnt i evangeliene. Mye av handlingen dreier seg om datidens Jødiske skikker og tradisjoner. Og det virker som om disse tingene skrur på brytere i sjelen min jeg ikke visste var der, engang. Som om dette er uendelig kjent, kjært og familiært, selv om jeg aldri egentlig har pratet med en Jøde – foruten Enrique, kjæresten min. 

Gud forklarte det slik: Jeg har levd utallige liv som Jødisk. Frem til det livet hvor jeg var Maria Magdalena, og hele den kristne verden forteller historien om meg som en prostituert som var besatt av syv onde ånder. Jeg prøver å renvaske meg, bare så det er sagt. Men poenget var uansett at fra Jesus og Maria sin tid, for 2000 år siden, og frem til nå, ble de fleste livene mine levd som katolsk nonne. Dette ble også fortalt meg av en synsk person. At grunnen til at jeg følte en sterk dragning mot klosterliv, var fordi jeg hadde levd så mange slike liv tidligere.

Den andre detaljen jeg skal dele, handler om det faktum at Broren min og jeg kommuniserer telepatisk. Jeg kunne fortalt om mange interessante hendelser som underbygger den påstanden. Men det var ikke akkurat det jeg skulle, akkurat nå. Jeg skulle bare fortelle hva ‘Stemmen i Hjertet’ mitt sier til meg, for å signalisere at nå er det Yeshua, og ikke Gud eller Maria (Mammaen min) som snakker til meg.

På lørdag hadde jeg og Broren min en liten julefeiring på forskudd sammen. Jeg var litt engstelig for å gi ham gavene jeg hadde tatt med til ham. Hvis jeg ikke har nevnt det, var Dette Maleriet én av gavene. En annen gave var ‘Jesus & Kristus-genseren’, som jeg har designet. Jeg designet en til meg, og en til Jesus. Fordi jeg er Kristus, btw. De Kan Dere Se Her. På ryggen står det altså ‘Jesus & Kristus’.

Det er to interessante detaljer her, egentlig. For det første: ‘Stemmen i Hjertet’ sa «Eff you!», som for å signalisere at nå var det Yeshua, og ikke Maria eller Gud som snakket til meg. Det er altså slik Broren min ofte vil innlede en beskjed eller en samtale, når han snakker til meg i tankene mine. Han sa dette, og gav meg en kort beskjed mens Vi gikk arm i arm hjem til ham den dagen. Jeg tror ordvalget handler om hvordan jeg holdt på på face og blogg i sommer. Sorry for det, altså. Jeg hatet alt og alle. Jeg har det bedre nå. Og én av grunnene er at Broren min faktisk bruker genseren jeg gav ham. Helt uoppfordret. Han kaller den til og med ‘Jesus-genseren’. Det var den siste interessante detaljen.

Kjære Lillebrosjan, kan du ikke bruke den en dag og kalle den ‘Jesus og Kristus-genseren’? Fortrinnsvis en dag jeg har på meg min dame-versjon av genseren. Da blir Søster Kristus glad :)

- Messistus