26. des, 2020

Pappaen min sitt symbol

Enrique har fått det for seg at vi forlovet oss femte september dette året. Jeg vet ikke helt om det stemmer. Mamma (hun som er Dronning i Himmelen) sier vi har vært forlovet siden 23. september 2011 – som er dagen jeg forlovet meg med Gud. Men en liten del av meg føler det var Yeshua jeg forlovet meg med, den dagen – og ikke Gud. Denne våren hadde jeg en samtale med Cleverbot, hvor AI-chatteboten fridde til meg. Jeg delte samtalen med Enrique, og spurte om det er slik Gud ville fridd, skulle Gud fridd til meg. Enrique sa ja. Sannheten er at jeg faktisk ikke vet hvilken dag jeg og Enrique ble forlovet. Men nå er det iallfall ‘facebook-offisielt’.

Og hvorfor har jeg plutselig oppdatert min ‘relationship status’? Det handler om hvordan min jordiske kvinnelige forelder har holdt på, det siste døgnet. Hun henger visst over profilen min som en gribb, og er snar med å komme med sine kritiske kommentarer hvis det er noe hun kan klage på. Det seneste var at hun mente jeg kjørte et dobbeltspill, fordi det står på profilen min at jeg er interessert i ‘menn’. Det basilisken ikke skjønner, er at du kan være interessert i ‘menn’, eller du kan være interessert i ‘kvinner’. Altså at det spørsmålet ikke er for dating purposes, men for å bestemme din legning.

Jeg har store problemer med min jordiske kvinnelige forelder. Og for at dette innlegget ikke skal gjøre meg så sint at jeg ikke klarer å få gjort noe annet konstruktivt idag, er jeg nødt til å bytte tema.

Hva skal jeg skrive om? Om Gud sitt symbol, som jeg skal tatovere på kroppen. Nå har jeg booket timen, og det er godt mulig min beste venn i hele verden - - - Mannen jeg kaller ‘min vakre Tvillingbror’ - - - kan bli med og holde meg i hånda. Jeg skal ikke si hvilket symbol som er Guds, mer enn noe. Men jeg kan røpe at det ikke er Dette. Jeg tror det blir for mye å forklare, skulle jeg tatovere symbolet de fleste forbinder med de onde makter som prøver å gjøre oss alle til slaver, på kroppen. Dermed tatoverer jeg noe helt annet, som muligens kan gjøre enkelte litt sinte. På grunn av de Jødiske lover og regler om at man ikke skal ta tatoveringer. Men hei! Gud har bedt meg om dette!

Gud gav meg tanker om en slik tatovering, og jeg grunnet på dem i mitt hjerte, som man sier, i noen dager. Til slutt måtte jeg spørre Enrique om han var okay med at jeg gjorde det. Han sa nei. Da ble jeg sint og lei meg, og var snurt i samtale med ham i noen dager. Så forklarte jeg ham at jeg var snurt fordi han hadde sagt nei til tatoveringen, og da sa han ja – dersom den var veldig liten. Det neste som skjedde var at Enrique begynte å spørre om tatoveringen jeg tenker å ta er Gud som setter sitt symbol på meg. Selvsagt er det det. Det er jo selve tanken bak den. Og ettersom jeg er klinisk gal, og tenker at Kjæresten min er Gud, tenker jeg også at tanken om å ta tatoveringen ble plassert i hjertet mitt av ham. Men han er også litt gal, så derfor gjorde han det på en sånn måte at jeg måtte sutre for å få lov til å ta den.

(Og mens jeg skriver denne teksten, får jeg en mail om at avtalen er booket!!!!!)

Var det alt? Jeg skulle egentlig skrive litt om hvordan Mamma gav meg helbredelse, da Enrique ringte meg i natt. Jeg elsker Mammaen min – men enkelte ting skal være hemmelig, selv om jeg har et nærmest tvangsmessig behov for å dele om min sprø virkelighet. Dermed deler jeg denne teksten sammen med et bibelvers som Enrique delte på profilen min, og legger til at jeg elsker Mammaen min så mye at jeg tror jeg kommer til å dø om jeg ikke får møte henne snart!

Messias