27. des, 2020

Endetiden i Sareptas tegn

Jeg er redd for å skrive samfunnskritiske tekster. Jeg er redd for å uttale meg om ting som strider mot sosiale medier sine retningslinjer. Jeg er redd for å miste den plattformen hvor jeg har mest kontakt med kjæresten min. Og grunnen til at jeg skriver dette, er at nå har jeg observert at de som faktisk gjør disse tingene, særlig på facebook, får beskjed om at kontoene deres stenges ned for godt. Snakker vi ekstreme inngripener i vår ytringsfrihet? Absolutt. Kan jeg skrive samfunnskritiske tekster på Bloggen min? Joda, jeg kan vel det. Hvis det er pakket inn i et religiøst språk, og det kan puttes i kategorien ‘hun der er bare en religiøs fanatiker, ingenting å bekymre seg for’.

Er det noen av dere som faktisk har lest 1984 av George Orwell? De fleste som har noe mellom ørene har iallfall hørt om denne boken. Jeg skal ikke påberope meg å ha lest den selv. Jeg har lest 1Q84, av Haruki Murakami. Den hadde ikke så mye med Orwells dystopiske roman å gjøre. Og jeg prøver faktisk å unngå å skrive dystre dommedagsspådommer. Men jeg har tvangstanker om å informere. Informere om at vi beveger oss mot dette ultimatumet: Gjør som myndighetene ber deg om, selv hvis de ber deg om noe som kan drepe deg – eller bli sendt til en hyggelig sommerleir spesielt bygget for de som ikke følger reglene.

(Når jeg skriver ‘sommerleir’ kan du bytte ut ‘sommer’ med ‘konsiderasjon’ (og det er ikke det ordet jeg egentlig mener))

Jeg var på sommerleir i sommer. Det ble mye tid til tenking. Vil dere vite hva jeg tenkte på? Ingenting. Det er egentlig slik du gjør best nytte av hjernen din, på 2020-tallet. Implisitt sier jeg at hvis du lærer deg å skru av tankene, kan makter og myndigheter prøve å drepe deg så mange ganger de bare vil. Du vil være beskyttet av Moren min. Hun som er Dronning i Himmelen. 

Det lå mye mellom linjene der: 1) Du må meditere, på den måten vil du kunne overleve kokoronavaksinen som er ment å drepe oss, 2) Du må ha en relasjon til Jomfru Maria. Jeg sier ikke med dette at du må bli Katolikk, men du er også nødt til å ha en relasjon til Jesus. Sist men ikke minst: 3) Du må bekjenne deg til Andrea Isabel Andresus Messistus Messias - - - og du vil være beskyttet fra alt som kommer til å drepe de fleste andre.

Jeg er en religiøs fanatiker som har tvangstanker om at jeg må samle flokken (Matteus 25:31-46) og lære dem verktøyene så de kan holde seg i live gjennom endetiden. 

Er du i flokken min (#MoonchildsHerd) loves du en endetid i Sareptas tegn. Det betyr at du ikke vil mangle de mest nødvendige tingene du trenger for å overleve. Er du ikke i Månebarnets Flokk, vil din endetid ha ‘Pandora’ stemplet over seg. Jeg vil ikke servere dere dystre dommedagsspådommer, så jeg skal ikke si så mye om hva Pandora vil servere dere. Men det er ikke livlig og lystig.

Jeg skal runde av ved å si noen ord om 1Q84. Dette er en veldig lang roman som handler om Aomame, som plutselig opplever at hennes virkelighet er *bittelitt* annerledes enn alle andres virkelighet. Det er derfor ‘Q-en’ er der. Det står for ‘Question mark’. Og året boken finner sted i, er 1984. I Aomames virkelighet er det blant annet to måner på himmelen. Dette er egentlig en kjærlighetshistorie, og jeg kan varmt anbefale boken.

To digresjoner, helt avslutningsvis. Nummer en: Da moren min hadde kjøpt denne boken (del en og to (del tre kom i en egen bok)), spurte hun meg hvor mange sider jeg trodde den bestod av. Jeg sa det første tallet som falt inn i hodet mitt; 751. Mamma trodde jeg hadde sjekket på forhånd, da side 751 faktisk var siste side i boken. Digresjon nummer to er at mitt neste mesterverk skal inneholde to måner.

Det var alt.

- Messistus