4. jan, 2021

Første søvnløse natt i år (og da kommer alle monstrene frem)

Det er mange grunner til at jeg ikke har sovet i natt. At vi er i en ny lockdown er ikke en av de. Jeg har for mye å tenke på. Og når sant skal sies, er det egentlig bare fine ting jeg tenker på. Jeg tenker på at jeg ikke er bekymret lenger, for å ikke være Kristus; jeg tenker på at svaret på mitt evige ubesvarte spørsmål kom så mange ganger, iløpet av fjoråret, at tvilen er helt forsvunnet. Jeg tenker på at jeg er Himmelens Datter, uten det spor av tvil i mitt hjerte. Og jeg tenker på at det rene helvete som Jordkloden med mange av dens innbyggere har blitt, ikke føles som verken mitt sirkus eller som mine apekatter. 

Derfor Laget Jeg Denne Posten på fakebook i natt. Ettersom min jordiske kvinnelige forelder er blokkert på fakebooken min, får hun ikke se en av de mest velskrevne vitenskapelige artiklene jeg har laget på fakebook i dette året. Jeg kom forresten over en såkalt ‘meme’, som jeg følte det stod hennes navn på. Jeg siterer: «You cannot fix someone who doesn’t want to be fixed, but you can ruin your life trying». Oversatt betyr dette: «Ved å prøve å korrigere alt det du mener er feil ved meg, ødelegger du det lille jeg hadde av gode følelser for deg – og relasjonen kommer aldri til å kunne helbredes. Det er derfor du ikke får være med på cruise i Stjerneskipet til Pappaen min! Amen».

Ok, det var ikke akkurat det som stod der, men jeg tok med alt det som stod skrevet mellom linjene. Hvis noen lurer er jeg 32 år gammel; jeg blir 33 i år – og er fullstendig prisgitt min mors irrasjonelle tanker om meg. Jeg mener, hun fikk det for seg at jeg og kjæresten min hadde gjort det slutt - - - og prøvde å overbevise meg om at nå var det slutt, men at jeg bare hadde glemt det. Ja, og så slettet hun kjæresten min som venn på fakebook, fordi hun klarte å overbevise seg selv om at det var slutt. Jeg vet ikke om hun ringte alle jeg kjenner for å overbringe hennes ‘fake news’, men jeg blir ikke overrasket om jeg får høre en ‘fem høns’ type historie etterhvert, fra noen andre, om den ene fjæren hun trodde hun fant.

Dette er et menneske jeg måtte kjempe med nebb og klør for at ikke skulle være min ‘nærmeste pårørende’. Om hun er det eller ikke, vil jeg trolig få vite iløpet av de neste to ukene. Dette er visst ikke noe jeg kan bestemme selv. For mange år siden var det en som spurte om jeg var blitt umyndiggjort. Jeg syntes dette var et slemt spørsmål, men sannheten er at når man er klinisk sinnslidende, er man visst ikke istand til å velge bort foreldre som pårørende – med mindre man er gift. Heldigvis kommer kjæresten min til meg snart og gifter seg med meg. Om ‘snart’ er i dette året, eller om ti år, står ikke helt klart for meg. Men at det skal skje én eller annen gang, det er jeg ganske sikker på. 

Men jeg vil ikke Enrique skal være min nærmeste pårørende i møte med psykiatrien. Jeg vil ikke han skal ha noe som helst å gjøre med Satans System sin håndtering av meg og mine sprø tanker. Jeg vil ikke at Joe skal ha noe med psykiatriens håndtering av meg å gjøre, heller. Men min vakre Tvillingbror er nå, uansett hvordan du vrir og vender på det, min aller aller aller nærmeste. Det er Vi enige om, han og jeg. Han er min nærmeste, og jeg er hans. Og det er jeg, enda jeg har tvangstanker om å dele ting han egentlig ikke vil at hele verden skal vite. Han sa det, skjønner dere. At han føler han kan dele alt med meg, selv om han vet at mye av det kommer på bloggen. Da sa jeg at jeg faktisk vet når jeg skal holde kjeft. 

Les Denne :)

Jeg tror jeg får si at det var alt. Jeg skulle faktisk skrive om fine ting. Det var planen. Nå er jeg bare skikkelig skikkelig skikkelig sint....... Faen :(

- Messistus

Ps: Bildet var det en fan som laget til meg.