8. jan, 2021

Alle disse kampene

Det er en sjanse for at jeg sa noe til min vakre Tvillingbror, nå i kveld. Hva da? «Det var en veldig veldig klok mann som sa noe til meg, for lenge siden. Han sa at det er best å være en sau som ikke går for langt bort fra flokken – slik at ingen skjønner at du egentlig ikke er en sau». Broren min var enig i at det var klokt. Da fortalte jeg at det var han som hadde kommet med denne kloke livsvisdommen å ta med seg inn i endetiden.

Hva sa Lillebror da? Han gav meg et nytt bilde for å forklare dette utsagnet. «Det er de spikerne som stikker ut av treverket som blir hamret». Jeg sa det var klokt, og at spikerne gjerne kan være i så edelt metall som bare det – bare de ikke stikker ut. Broren min sa at selvsagt trenger man folk som kjemper for frihet, sannhet og rett. Men at det er en tid for alt. Og at nå kanskje er tiden for å overleve, og ikke så mye for å kjempe frihetskamper. Jeg sa meg enig, og la til at Vi heller får la Gud kjempe kampene Våre. Dessuten nevnte jeg at mange av vårt lands frihetsforkjempere har dødd, den siste tiden.

Hva har disse menneskene kjempet for? De har kjempet for friheten vår, som enkeltmennesker og som nasjon. De har kjempet mot det nye luciferianske paradigmet. Eller hva media og ‘hyrdene’ kaller ‘det nye normal’. Dette har frihetskjemperne gjort ved å informere, blant annet. Informere om at vi er i full fart på vei inn i en tid hvor ‘ytringsfrihet’ erstattes med ‘tankefrihet’, og hashtaggen #covid1984 har så mange dystopiske og profetiske undertoner at jeg kunne skrevet en hel vitenskapelig artikkel om det. Jeg holder på med det samme; den samme opplysningen og informasjonsdelingen. Men noe annet jeg nevnte for Broren min, er at ettersom jeg pakker mine tanker og drøftinger inn i et religiøst språk, fremstår jeg ikke like mye som en trussel – men heller som en kristen fanatiker. Og bare en gærning, for de som ikke vil oss vel. Jeg håper iallfall det.

Jeg har ikke noe imot at mange tenker jeg er gal. De rette menneskene vet at jeg tenker veldig kloke tanker; de rette menneskene kan anerkjenne at jeg er blant de mest oppegående menneskene de har snakket med. Og Kjæresten min og Broren min backer meg fullt ut, får jeg inntrykk av. Samtaler som den jeg og Tvillingbroren min hadde i kveld, får meg – takk Gud – til å føle meg mindre alene og ensom i denne kampen. Jeg elsker ham.

Hva har denne dagen bragt? Jeg fikk noen veldig uønskede nyheter fra én av legene jeg forholder meg til. Jeg skal ikke fortelle akkurat hva nyheten var. Men jeg kan nevne at det er en sjanse for at det ikke kommer flere vitenskapelige artikler fra meg i fremtiden. Det er sjanser for at jeg blir hjernedød innen kort tid.

Det er sjanser for at jeg har kjempet indre kamper mot meg selv i hele dag, for å ikke sende passiv aggressive smser til mine jordiske foreldre, og takke dem for at deres iherdige arbeid med å sørge for at jeg har et tvangslobotomeringsvedtak hengende over meg, endelig har gitt resultater. Det er også sjanser for at jeg ville spesifisere i en sms til min jordiske kvinnelige forelder at dersom jeg faktisk blir hjernedød, ønsker jeg ikke å holdes kunstig i live. Og at det i nekrologen min skal stå at lobotomi påtvunget meg av min mor og far var dødsårsaken min.

Men jeg kunne ikke skrive disse tingene til moren min. Det er dårlig gjort. Hun sponset tross alt middagen til Joey og meg, nå i dag. Så det gjorde jeg ikke. Likevel klarer jeg ikke la det ligge - - - så da kom det visst på Bloggen istedet. Sorry not sorry.

- Messias