10. jan, 2021

Sår på samvittigheten

Det er så langt fra sannheten som du kommer, at jeg er i ferd med å bli hjernedød. Det er iallfall det jeg sier til meg selv. Virker det? Ikke egentlig. Jeg er ganske engstelig, skal jeg være ærlig.

Min Pappa – han som er allmektig – minner meg på at det var en som manglet rundt 60 eller 70 prosent av hjernen sin, som fungerte helt fint. Kanskje vil det være tilfelle med meg også, når det jeg frykter at skal skje, har skjedd. Kanskje er det ikke så farlig å bli hjernedød – når jeg tross alt tenker mesteparten av tankene mine med Hjertet, og ikke hjernen. Men jeg skulle selvsagt ønske at jeg slapp å bli hjernedød, da.

Hva har jeg gjort idag? Jeg kan skrive en liste. Nummer en: Jeg sa hvordan jeg tenkte at den gammeltestamentlige Guden svarer til Jesus sin Far, i det nye testamente. Dette sa jeg først i form av kommentarer til en post jeg delte på fakebook. Deretter delte jeg kommentarene med min vakre Tvillingbror. Han sa ikke noe imot tankene mine. Dette var ordvekslingen: 

Personen jeg snakker med sier at i endetiden vil vi fortsette å tilbe djevelguden fra det gamle testamente, og ikke tro på eventyret om Jesus sin gode og allmektige Pappa. Da sa Caliope Isabel dette: «Gud sier han prøver å fornye imaget sitt :)». Personen spør da om hvilken Gud jeg snakker om. Om det er krigsguden i GT. Personen sier han bare liker Jesus sin Pappa. Caliope svarer: «Gud identifiserer seg som begge, men mener Yeshua viser tydeligere Guds sanne vesen». 

Jeg delte altså denne ordvekslingen med Broren min. Han hadde sine tanker og innspill om hvordan jeg holder på, på sosiale medier. Men det får bli mellom Oss.

Neste punkt på listen er at Jesus trenger en bil som kan frakte Oss fra A til B uten femten stopp ved dyre ladestasjoner. Jeg bare tuller – broren min er jo på ingen måte Jesus.

Et annet punkt er at jeg fikk en forundringspakke av DVDer, fra en som bor i nærheten av meg. Det satt jeg stor pris på, og jeg skal nok få sett noen av de. Jeg bare har ikke tid til alt jeg sier jeg skal gjøre. Noe jeg ikke har fått tid til, er å lese de vitenskapelige artiklene som ble delt i kommentarfeltet, her på Bloggen. Men det skal gjøres, så fort jeg har sovet og ikke er så trøtt at jeg føler jeg faktisk holder på å dø. 

Jeg var så trøtt at jeg følte jeg holdt på å dø, i 23-tiden i går. Nå er klokken 02:00 på natten, og av en eller annen grunn følte jeg at Bloggskriving og mitt tvangsmessige behov for å dele mine spesielle tanker og min spesielle virkelighet med dere, måtte trumfe behovet for å sove. Men slapp av, jeg legger meg så fort denne vitenskapelige artikkelen er publisert. 

En annen ting jeg kan nevne at skjedde i dag, er at nå vil plutselig min jordiske far snakke med meg igjen. Jeg tror det handler om at det ville blitt et veldig stort sår på samvittigheten hans, om jeg faktisk ble hjernedød - - - og det siste han sa til meg var: «Enten legger du deg inn på psykiatrisk sykehus frivillig, eller så sørger jeg for at det skjer!». Egentlig savner jeg ham veldig. Men han står på sitt om at skal han ønske å ha en relasjon til meg, er jeg nødt til å omgås personen han mener han er gift med. Det virker bare som at pipen har fått en annen lyd, nå som mine kognitive evner og min bevissthet er i ferd med å forsvinne.

Jeg skal ikke si ett ord om hvorfor jeg var sint mesteparten av dagen. Det var på ingen måte fordi min jordiske kvinnelige forelder prøvde å sutre seg til å bli med meg til legen som gav meg de triste nyhetene på fredag. Ok, det er derfor. Jeg ble direkte forbanna. Her har hun kjempet, i ti år, for å få meg tvangslobotomert. Og når min bevissthet står i fare for å bli borte, mener hun at hun skal passe på meg og støtte meg i møte med leger og behandlere.

At det kvinnemennesket ikke forstår hvorfor hun er den personen i verden jeg stoler minst på, og derfor prøver å ha så lite å gjøre med som overhodet mulig, gjør at jeg betviler hennes kognitive evner. Men nok om det. Det var med andre ord alt. God natt.

- Messias