10. jan, 2021

Sinna som fy

Noen ganger, når jeg er skikkelig sint, prøver jeg å gjøre fine ting for meg selv. Idag har jeg gjort noe veldig fint – i mine øyne. Jeg har bedt både moren og faren min om å ikke ta kontakt med meg. Til moren min skrev jeg at jeg trenger en lang pause fra henne, og at hun kan ta kontakt når hun forstår at jeg ikke er hennes eiendom med defekte tanker som hun er nødt til å korrigere. Så blokkerte jeg nummeret hennes.

Da jeg, i starten av fjoråret, innså Hvem Enrique er, hadde vi en ordveksling jeg fortsatt husker. Han skrev til meg at jeg måtte jobbe for å bli ‘min egen person’. Da skrev jeg: «Og din person?». Han svarte: «Dette kommer fra Gud», og jeg sa: «Dette?». Da skrev han: «Denne gode åpenbaringen».

Men noe som gjør meg skikkelig irritert, er at Enrique har fått det for seg at han skal møte hele familien min. Som om vi bare skulle satt oss på et tog og dratt til Bergen, for å møte familien til faren min, som jeg ikke har snakket med siden i fjor vår/sommer. Jeg skrev noe til faren min, også. Skal jeg dele det? Ok......

Jeg savner deg veldig, ja. Men når våre versjoner av hva som har gått galt er så forskjellige at du sendte meg til en konsentrasjonsleir da jeg prøvde å få deg til å se saken fra min side, vil jeg bare bli altfor sint av å snakke med deg. I min versjon av sannheten er det din ektefelle som er årsaken til at jeg nå har et virus i kroppen som kan gjøre meg hjernedød. Og det gjør meg altfor sint til å ville prate med deg, som tross alt har både vært delaktig i og forsvart hennes trakassering.

Da faren min fikk denne meldingen ble han veldig sint. Om det er en liten del av ham som klarer å se at dette ikke er sinnsforvirret rabling fra en gal dame, stiller jeg meg tvilende til. Men det skal sies at min far har sagt til min mor, ved flere anledninger, at hans kone har mobbet og trakassert meg. Når min far og hans kone var separert, gav han meg anerkjennelse for slike tanker. Men ikke nå. Jeg avsluttet ved å si at han burde jobbe med prioriteringene sine, og lese Forkynnerens bok.

Jeg er, når sant skal sies, fly forbanna. Og da kommer det ikke så mye klokt fra meg. Moren min – den egentlige Moren min – sier at det får være alt. Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Men jeg ønsker ikke å skrive sinte tekster om mitt jordiske opphav. Mest av alt ønsker jeg å glemme at basilisken og frode thuen i det hele tatt er foreldrene mine. Jeg ønsker å forlate denne planeten i et romskip, og la min jordiske mor og far få førstehånds erfaring i alt jeg har advart om, i mine vitenskapelige artikler.

Hva har jeg advart om? At vår verden beveger seg i retning av et verdensomspennende diktatur med djevler i menneskekropp på toppen av maktpyramiden. Hvis jeg forklarer mine konspiratoriske tanker om ‘hyrdene’ våre, får jeg moren min til å ønske å tredoble dosen jeg får med antipsykotiske medisiner. I oktober i fjor fortalte jeg henne at koronaviruset kom til å mutere, slik at vi nå også må være redde for covid21. Hun så på meg med øyne som sa: «Stakkar meg som har en så gal datter». De fleste som tenker konspirasjonsteoritanker, og som deler disse med sine naive venner og slektninger, vet hvilket blikk jeg snakker om.

Æsj jeg er så sint at jeg ikke klarer å skrive mer. Kjære jordiske mor og far, hvis dere vil ha noe med meg å gjøre i fremtiden, trenger jeg at dere slutter å kontakte meg!

Det var alt.

- Messias