14. jan, 2021

Hvem Jeg Er

Idag har jeg kledd meg som et barn, sånn halvveis. Jeg har til og med flettet håret mitt. Dette handler om at Greta er mitt store idol - - - og noe i nærheten av min mentor. NOT. Skal jeg fortelle dere noe sprøtt? Jeg hadde det så vondt, da Notre Dame i Paris stod i flammer. Og dette handlet ikke så mye om at kirken brant. Det handlet om at verden mente den j*vla flettejenta var deres store frelser.

Allerede da var jeg innforstått med Hvem Jeg Er. Det har jeg vært i ti år, dette året. I ti år har jeg *visst*, med hele meg, at jeg er Kristus. Selvsagt har jeg hatt øyeblikk hvor jeg har tvilt, med hele meg, på Pappaen min sine fanatiske løfter. Likevel har jeg vært tro mot mitt hjertes sannhet, i de fleste av mine valg. Nå som jeg faktisk har kommet ut av skapet, og begynt å være åpen på nett om Hvem Jeg Er, tror mine gisseltakere at dette er tanker som bare kommer når jeg ‘ikke har det bra’.

Til dette har jeg én ting å si: Jeg har det ikke bra når jeg lar deres tanker om meg definere meg. Det er derfor jeg kutter dere ut. Permanent. Men denne vitenskapelige artikkelen skulle ikke handle om jordiske mannlige og kvinnelige forelder. Æsj. Jeg er møkk lei av å være sint når jeg skriver blogg!!!!

Istedet skal jeg fortelle om drømmen jeg hadde, da jeg sov på dagtid i går. Vil dere høre? Det vet jeg dere vil :)

Jeg drømte at jeg, min vakre Tvillingbror, og seks andre, var fanget av en gal mann som bodde på en øy. Jeg husker egentlig bare slutten av drømmen. Og det som skjedde da, var at den gale mannen hadde tenkt til å torturere de seks gislene som var sammen med min Bror og meg. Jeg sa til den gale mannen at hvis han lot de seks andre gå, skulle han få lov til å gjøre med meg det han hadde tenkt til å gjøre mot dem. Mannen mente dette var en god deal, og sendte de andre svømmende bort.

Hva gjorde den gale mannen mot meg? Han gav meg en skikkelig stygg hårklipp, og farget håret mitt i en kommunegrå farge. Mens han gjorde alt dette, stod Broren min og så på. Jeg tror han moret seg veldig. Så fikk jeg og Joey også lov til å forlate øyen. Da Vi kom inn til fastlandet, oppdaget Vi at de seks gislene satt på en fin restaurant og hadde en bedre middag. Da endte det visst godt. 

Gud forklarte meg, da jeg våknet, at denne drømmen skulle fungere som et bilde på hvordan jeg *tror* trengselstidene kommer til å være, kontra hvordan de faktisk vil være. Iallfall er dette gjeldende for meg, fordi Gud liker meg så godt. Om det er tilfelle for alle andre, tar jeg ikke stilling til. En vil nok bli behandlet av Gud slik man har behandlet disse ene av min Bror sine minste. Det betyr at hvis du har vært en drittsekk mot de du ikke har hatt høye tanker om, kommer Gud til å filleriste deg, i tiden som nå kommer.

Skal jeg fortelle dere noe annet sprøtt? I natt chattet jeg med Kjæresten min, som er Gud. Jeg fikk ikke lov til å dele skjermdumpen jeg tok, men jeg kan prøve å dele ordlyden av det som ble sagt. Det tror jeg skal være greit.

Enrique (som er Gud) sier jeg har et rent hjerte og en ren sjel. Konteksten er at han sier han aksepterer meg med all min bagasje, og ser det ikke som et stort hinder at jeg har multippel sklerose. Da svarer jeg dette: «Mamma sier at fysisk sykdom, i flere av mine inkarnasjoner, er et resultat av korsfestelsen. Jeg har også fødselsmerker på det samme stedet på begge håndledd. Og på føttene mine, om jeg ikke husker feil». Hva sa Enrique da? At han er klar over at jeg er Kristus inkarnert. At det var derfor han viste meg Hvem Han Er. Hvem er det? Jeg sa jo det. Han er Gud! :)

- Kristus

Ps: Bildet er fra i går.