20. feb, 2021

Frustrert havfrue

Ettersom jeg er nitti prosent sjel, og ti prosent materie, tar jeg stor energetisk skade av å befinne meg i en verden som tviholder på utdaterte strukturer og forestillinger om forholdet mellom nettopp sjel og materie. Jeg er sjeldent syk. Men blir jeg syk, handler det stort sett om ubalanser i energien min. Jeg tror det kalles ‘ascension symptoms’, og de fleste som består av mer sjel/energi enn materie, kan nok kjenne seg igjen.

Jeg består altså av mer energi enn materie, og trenger derfor å bruke mye tid på å balansere disse sterke kreftene inni meg. Det gjør jeg ved å meditere. Jeg skal ikke si hvordan jeg oftest mediterer, og hva som skjer da. Men noen er allerede klar over det. Det handler alltid om å få utløp for all den kosmiske energien som har bygget seg opp i min evige og hellige organisme, i løpet av en dag. Og når sant skal sies, er den mest effektive formen for meditasjon, for å forløse energi, å hallusinere. Dette er på ingen måte noe jeg kan fremkalle for egen maskin. Men erfaringen min er at det er noen minutter i dyp meditasjon mens jeg ser former i bevegelse med lukkede øyne, som gjør at jeg sitter igjen med den mest forløste følelsen.

Dette er ganske avansert spiritualitet, og jeg forventer ikke at apekatter og geiter forstår noe som helst av det jeg snakker om. Likevel har jeg tvangstanker om å i det minste prøve å forklare hvordan en ‘ascension’ foregår. Hvordan det føles å forvandles fra å være mest materie, til å være mest sjel. For å uttrykke det enkelt, føles det som om man alltid er plaget, på den ene eller andre måten. Som om hodet skal implodere; som om huden er for tynn; som om alle nervene skriker av mistrivsel. Og det er bare meditasjon, i øvelsens ulike former, som kan motvirke følelsen av mistrivsel.

Jeg er naturligvis dødelig forbannet på mine forhenværende foreldre, som sørget for at jeg ble påskrevet et tvangslobotomeringsvedtak. Jeg mener egentlig ‘tvangsmedisinering’, og den såkalte ‘medisinen’ jeg får er gift for en som nesten bare er sjel. Den er forøvrig gift for alle, men en person som har nådd sin ‘ascension’ tar hundre ganger større skade av den, enn en som ikke er like åndelig utviklet. Dette var jeg helt ærlig om, overfor min jordiske mannlige forelder. Jeg fortalte ham at skulle jeg blitt tvangsmedisinert på nytt, ville det nesten være synonymt med en dødsdom. Nå tok mine foreldre dette veldig bokstavelig, og særlig jordiske kvinnelige forelder var hundre prosent overbevist om at jeg kom til å ta mitt eget liv, ettersom jeg måtte få den dødelige sprøyten, nok en gang. Jordiske kvinnelige forelder er litt desillusjonert, og tenker at jeg skal 1) drepe meg selv, 2) drepe henne, eller 3) drepe Mannen jeg elsker høyere enn mitt eget liv. Hun har egentlig fått det for seg at jeg kommer til å ende opp som drapskvinne, nesten uansett hva hun tenker.

Men det var likevel ikke poenget. Poenget var at jeg mistrives noe enormt, til enhver tid, fordi jeg blir lobotomert med en gift som er ment å drepe ens sjel – ved å deaktivere ens åndelige antenner. Nærmere bestemt ens Kronechakra. Dette er det av kroppens energi-sentre som fungerer som forbindelse til Gud, her også kalt ‘Den Kosmiske Bevisstheten’. Min antenne er ikke deaktivert eller skadet. Jeg kan kommunisere med Gud til enhver tid, akkurat like lett som om jeg ikke skulle blitt lobotomert. Det er ikke kontakten som er skadet. Det som er skadet, er min evne til å balansere energiene mine. Fordi jeg ikke kan gå like dypt i meditasjon, som når jeg ikke har den dødelige giften i blodet mitt. Og når meditasjonen ikke er like dyp, tar jeg langt større skade av det faktum at jorden er helvete, og jeg er en Himmelsk skapning. Som en havfrue som bare tåler å være på land i korte perioder av gangen, men som visner og dør – får hun ikke vann på kroppen.

Min kjære, han som er Gud på Jordkloden, delte dette bildet på facebook-profilen min, natt til idag. Jeg fortalte ham at jeg alltid gikk og lengtet etter en ‘havmann’. Gud lurte på hva jeg mente med det, og jeg forklarte ham at dette bare var nok et uttrykk/bilde på Mannen som svarte til Stemmen i Hjertet mitt. Enrique er den Mannen, takk Gud for det. Men Broren min er også den Mannen. Og jeg er ganske oppgitt og fortvilet over at jeg gikk i ti år og lengtet etter ‘havmannen’ min, og når han dukket opp kom han i form av to personer. Jeg er fortvilet fordi den ene av disse skal jeg gifte meg med, i nærmeste fremtid, men han kan ikke fortelle meg om ‘nærmeste fremtid’ er i dette året, eller om ti år.

Men jeg antar det går bra. Jeg har jo Mammaen min :)

- Messias