Andrea Isabel Månebarn

Det profetiske bildet som satt fortegn for resten av livet mitt.

Fru HaMashiach

Navnet mitt betyr «en mannlig person som oppfyller Guds løfter». Men jeg er kvinne. Selv om jeg liker å tenke at jeg er mer jente enn jeg er kvinne. Barnet i meg skinner gjennom, og i en alder av 30 blir jeg fortsatt spurt om leg fra tid til annen. Det er sånn jeg vil ha det. Tanken på å bli voksen – gammel – skrukkete, skremmer livskiten ut av meg. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg skulle presentere meg selv.

Så hei! Navnet er Andrea Isabel Månebarn HaMashiach. Månebarnet er en karakter som har en eller annen viktig rolle å spille i de siste tider. Er vi i «de siste tider»? Jeg mener det. Jeg er hva man kan kalle over gjennomsnittet glad i Jesus. Jeg er faktisk så glad i ham at jeg giftet meg med ham, 11. august 2016. En tilsynelatende hverdagslig seremoni i et lite, anonymt kapell på et gammelt og nedslitt sinnssykehus. Det var det første bryllupet, på protestantisk vis. Men jeg er katolikk, jeg. Så skulle jeg gifte med Jesus slik at det er gyldig for troen jeg bekjenner meg til – måtte det foretas en katolsk seremoni. Det skjedde, det også. I Mariakirken på Stabekk, den 11. august 2018. Energiene var så sterke at jeg nesten ikke klarte å stå på beina.

Dette er altså en dato som er viktig for meg. Det er datoen jeg markerer hvert år, for å feire at jeg har kjent Jesus så og så lenge. Den 11. august 2009 våknet jeg opp. Alt kom plutselig på én gang, fra det ene øyeblikket til det neste. Gud fins! Gud har en plan for denne verdens frelse! Og viktigst av alt – denne planen handler på alle måter om meg. Og dette noe jeg skal gjøre – i kraft av å være nettopp Månebarn. Jeg påberoper meg ikke å være det eneste, eller det viktigste elementet i frelsesplanen. Men ett eller annet vet jeg at jeg skal gjøre. Dermed dette noe spesielle kallet med å være gift med Gud.

Denne viktige datoen, 11. august – hvor det til nå har vært to bryllup – var visst viktig helt fra starten av. Det viser seg nemlig at da jeg ble vevd sammen i min mors liv, var det akkurat denne datoen hun hadde fått som termin. Jeg er utålmodig av natur, og kom fire uker for tidlig. Men så var det min estimerte fødselsdag som skulle bli den viktigste merkedagen jeg har – 21 år senere. Når sant skal sies tror jeg 11. august blir både flaggdag og helligdag, i en ikke så fjern fremtid. Og bursdagen min – selveste 12. juli – kommer til å bli en folkefest. Så sier jeg ikke mer om den saken.

- Månebarn

Bursdagsfeiring juli 2009. Den sommeren alt begynte!

Evige løfter om hellig enhet med Den Ene.

Jeg malte Månebarnet da jeg var 16. Seks år senere viser det seg at hun er mitt alter-ego, min superhelt-identitet!